Bambi 2

Vellykket oppfølger til klassikeren fra 1942.

FILM: Ingen er flinkere enn Disney til å melke produktene sine for alt de er verdt, men oppfølgerfilmer har de aldri lykkes med. De fire åra de har brukt på «Bambi 2» har i så måte vært vel investert tid, for det er bare å konstatere at 1) «Bambi» fortjente en oppfølger, 2) historien er tidløs og 3) den nye filmen har blitt en fin kinoopplevelse - med høy nostalgifaktor. Over 60 år etter at kinopublikum verden rundt gråt på vegne av dådyret som mistet mammaen sin, bringes vi tilbake til det kanskje mest traumatiske øyeblikket i amerikansk barnefilmhistorie. Der originalfilmen endte med at Bambi selv ble voksen, er «Bambi 2» en slags innskutt leddsetning i historien. Handlingen tas opp igjen når Bambis far, Skogens Fyrste, prøver å finne en reservemor til sønnen. Etter råd fra Ugle velger han å vente til våren, og mens vi følger Bambis forsøk på å vinne farens respekt, treffer vi igjen vennene Trampe og Blomst. Karakterene er like sjarmerende i 2006, og barna som gir dem norske stemmer forsterker dette inntrykket. Visuelt er filmen tro mot originalen, og Disney har vært kloke nok til ikke å modernisere historien. Visste man ikke bedre, kunne man tro at også denne filmen var laget på midten av forrige århundre. Og det er positivt ment. «Bambi 2» lever ikke helt opp til 1942-versjonen, men i ei tid der store deler av landets seksåringer går rundt med svart kappe og sverd og tror de er en farlig sjørøver fra Sørlandet, kan det være fint å se en tegnefilm av den gode gamle, snille sorten.