Banal bok om porno

Porno kan være et spennende tema. Og garantert vanskelig. Kanskje særlig i den formen Rune Christiansen har valgt å gi det i sin fjerde roman.

Markus spiller i pornofilmer. Han og kompisen Robert, som produserer filmene, har bestemt seg for å prøve å lage porno «uten all skiten i bånn». Noen dypere begrunnelse for valget deres får vi ikke. Markus er samboer med Kajsa, en søt jente. Han går på jobb, tenner på jentene han skal spille mot, nyter sexen, tar en dusj og går hjem. Der venter Kajsa. Markus tenner igjen, tar en dusj til og nyter sexen med Kajsa.

Det vakre

Det er litt vanskelig å få tak i Markus. Han reflekterer over det han driver med og kjærligheten, og han virker både frustrert og fornøyd på samme tid. Det er mange damer innom i tankene hans, både pornoskuespillere, medisinstudenter og andre «streite» jenter.

Men det blir problematisk når Markus har like lyst på Karoline (en medpornoskuespiller) som Kajsa, for hvem representerer «det vakre» i «På ditt aller vakreste»?

Kanskje ønsker Christiansen å oppvurdere pornoen og få oss til å slette noen fordommer? Med Markus som representant glipper forsøket dessverre lett unna og boka tenderer i stedet mot det banale.

Påtatt

For hva er det vakre og hva er kjærligheten? Markus' skille mellom det indre og det ytre er ikke tydelig. Og når han reflekterer over hva som er viktig i livet, virker det, for å si det stygt, som det koker ned til to ting: fine damer og å tømme seg. Det er ikke noe galt i noen av delene, men jeg hadde ventet meg noe mer av Markus, og jeg hadde ventet meg noe mer av Christiansen, når han tar tak i dette temaet.

Språket er røft, noen ganger påtatt. I enkelte passasjer blir også det banalt. Særlig når Markus reflekterer og Christiansen strør om seg med «prikk-prikk-prikk» som for å understreke refleksjonen, som om han ikke er sikker på at den står godt nok på egen hånd, som om han gjerne ville ha uttrykt noe mer eller annerledes: «Jeg må ikke dø uten å ha elsket, tenkte jeg, virkelig elsket noen, virkelig kjent det...må ikke forsvinne uten å ha vært gjennomskylt av det...som aldri før...en helt ny kjærlighet...en kjærlighet for første gang etter all kjærligheten...faen ta.»

Tøff utfordring

Det er et ekstremt vanskelig prosjekt Christiansen har begitt seg ut på. Kanskje går det an å lage porno «uten all skiten i bånn» og kanskje finnes det lykkelige pornostjerner som tror på kjærligheten? Kanskje finnes det vakker porno og kanskje finnes det ikke?

Christiansen er best når han skildrer pornoopptakene og samspillet mellom aktørene. Det fungerer heller dårlig når han prøver å uttrykke det som ligger under og inni, for eksempel hos Markus. Det er synd, for det er her utfordringen og spenningen ligger - og antakelig også Christiansens prosjekt.