Banal krim

Språklige banaliteter i en intrigemessig god krim.

BOK: Den populære ferieøya Gotland har sine forbrytelser å stri med, skal vi tro Mari Jungstedt. «I den stille natt» er den svenske tv-journalistens andre bok fra Gotland, og her etterforsker hennes politihelt Anders Knutas noe som antagelig er et fylledrap.Den tidligere avisfotografen Henry «Blitzen» Dahlström har gått på fylla i mange år, og vært aktiv pengebruker på travbanen. Nå har han vunnet en for ham stor sum, og gevinsten følges opp av en stor fest og en enda større bakrus.Noen dager etter blir han funnet drept på mørkerommet sitt.

Alkohol

14-åringen Fanny Jansson sliter også med alkoholen, om enn på en annen måte enn Henry. Moren hennes drikker jevnt og trutt, og hjemmemiljøet frister ikke Fanny. Hun er en ensom jente, som tilbringer det meste av fritida hos hestene.Men alt er ikke idyll i stallen, her blir hun kjent med en voksen mann som synes unge jenter er det helt store. «I den stille natt» er en typisk svensk krim av den nye skolen, hvor spektakulære og blodige ugjerninger følges opp av en høyst ordinær etterforskning. Man kunne tro at Mari Jungstedt var ute etter å bruke alle tilgjengelige klisjéer, den første halvparten av historien er fortalt så kjedsommelig at noen ansvarlige burde ha grepet inn. Språket gnistrer aldri, men kverner ivei med utslitte banaliteterog ferdigfordøyde formuleringer.

Trekant

I tillegg har Jungstedt valgt å fortsette en trekanthistorie som hun begynte på i sin første bok «Den du ikke ser», men i «I den stille natt» har den erotiske spenningen mellom gifte Emma og journalisten Johan ingen betydning for hovedhandlingen, og kunne derfor med fordel vært tatt vekk.Men Jungstedt fester spenningsgrepet noe mer i bokas andre halvdel,og intrigemessig sett holder «I den stille natt» mål.Det er det språklige som trekker til de grader ned i en kriminalroman som både er lettlest og enda lettere glemt.