Banale seriemord

Klisjéfylt om seriemorder og politimann.

BOK: Undertegnede syntes irske Alex Barclays debutbok «Mørketid» var en klisjéfylt thriller, og når sant skal sies er det ikke blitt gjort noen store forbedringer i «Ubuden gjest».

Det handler fortsatt om politimannen Joe Lucchesi, kona Anna og sønnen Shaun, og i årets bok er de tilbake i New York etter det opprivende oppholdet i Irland.

Brutal gjest

Men Anna er deprimert, tenåringen Shaun har begynt å drikke øl og interessere seg for damer, og Joe må konsentrere seg om en seriemorder som kalles Gjesten, så alle har sitt å være opptatt med. Det er Joes strabaser som står mest sentralt i handlingen, men det eneste som måtte skille Alex Barclays seriemorderroman fra andre i samme sjanger, er at hun lar sin gjerningsmann være ekstremt brutal i sin framferd.

Ellers er «Ubuden gjest» en fullstendig meningsløs utgivelse. Den er i høyden middels spennende, personene er uengasjerende og ekstremt forutsigbare og språket er spekket med fraseringer som man har lest så alt for mange ganger før. Dessuten er den norske oversettelsen spekket av trykkfeil, det er ikke noe positivt trekk når samme navn staves på to måter i samme linje.

Lettjente penger

De bakenforliggende årsakene til at Alex Barclay skriver kan neppe være litterære, snarere at det er lette penger å tjene på å skrive kjipe bøker. Det ligger i hvert fall ikke noe oppriktig engasjement bak verken «Mørketid» eller «Ubuden gjest». Hvert år skrives det rikelig med fine thrillere rundt om i verden, forlagene har mer enn nok å velge i, så det er egentlig ingen unnskyldning for å gi ut en bok som «Ubuden gjest».

Så hvis du har tenkt å bare lese en spenningsroman i 2007, pass endelig på at det ikke blir denne. «Ubuden gjest» er ikke noe annet enn et kjempestort argument for å holde seg langt unna thrillere.