«Den ynkelige svenske regjeringen,» skrev redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen på lederplass onsdag. Det handlet selvsagt om de svenske kvinnelige statsrådene som bar hijab da de var i Iran for å signere en handelsavtale forrige helg.

«Sverige flyr i flint over dette bildet: - Walk of shame» oppsummerte vi debatten i en nyhetsartikkel her i Dagbladet. Alternative medier som Document og Rights har selvsagt dekket kritikken bredt, og det har kokt i sosiale medier. Jeg tipper ingen synes bildene er mer ydmykende enn Ann Linde selv, den svenske handelsministeren.

Det er ingenting som er lettere enn å kritisere svenske feminister. Kritikken er imidlertid prinsippløs og banal, når den ikke også rammer mannlige politikere og diplomater som drar til Iran.

Iransk lov sier at kvinner må dekke håret og bære løst sittende klær rundt kroppen. Lovbrudd kan straffes med arrest og piskeslag, en forferdelig og kvinneundertrykkende praksis. At utenlandske kvinner på offisielt besøk innordner seg iransk lov er satt som en absolutt betingelse fra iranske myndigheter.

Derfor velger noen kvinnelige politikere og diplomater å la være å reise dit, slik som Trine Skei Grande og Marit Nybakk da Stortingets utenrikskomité dro til Iran for to år siden. Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde tok nylig samme avgjørelse.