Banalt dansk rot

Uheldig blanding av humor og alvor

FILM: Hvis det finnes noe tristere enn en umorsom komedie, er det kanskje et drama som ikke griper? Thomas Vinterbergs film fra 2007 er både og. Det virker rett og slett ikke som om noen, verken foran eller bak kamera, noen gang er sikker på hva de driver med eller hvilken film de vil lage. Synd. Men sant.

Regissør Vinterberg slo gjennom med dunder og brak med «Festen». Morgendagens premiere har en del fellestrekk til dogmemesterverket. En stor fest og familiære avsløringer står sentralt, men der «Festen» representerte en kveld man husker lenge, setter ikke «En helt vender hjem» varige spor i pannebrasken. Manus, som regissøren har hovedansvaret for, er konstruert, banalt og uten overraskelser, mens typegalleriet er karikert til det fullstendig ugjenkjennelige. På toppen av det dette har man skrudd opp tempoet til det utmattende heseblesende. Det lukter av frykt, som om man under innspillingen har skjønt hvor det bar og som siste nødløsning har tenkt at «bare tempoet er høyt nok, vil det hele sikkert oppleves som morsomt.» Huff.

Foto er fint. Dansk småby i gyllen, lav sol er vakkert. Det skaper en pen ramme, men tydeliggjør samtidig hvor ubehjelpelig selve verket er.

Helten kunne trygt droppet hjemturen.