ALBUMDEBUT PÅ NORSK: Hanne Sørvaags nye album, «Som om me hørte samen», er hennes første norskspråklige. Vår anmelder er ikke veldig imponert. Foto: Mona Nordøy
ALBUMDEBUT PÅ NORSK: Hanne Sørvaags nye album, «Som om me hørte samen», er hennes første norskspråklige. Vår anmelder er ikke veldig imponert. Foto: Mona NordøyVis mer

Anmeldelse: Hanne Sørvaag - «Som om me hørte samen»

Banalt fra Hanne Sørvaag

«Ungpikedrømmer» på voksen, norskspråklig debut.

ALBUM: Hanne Sørvaag (39) «bretter ut sjela si» når hun nå albumdebuterer på dialekt. Det handler om kjærlighet på mange plan: den som tok slutt, om å bli forlatt, foreldrenes skilsmisse, sjalusi. Og ja - det blir litt mye å fylle et helt album med, men hun skal ha honnør for å synge på dialekt denne gang.

«Som om me hørte samen»

Hanne Sørvaag

3 1 6

Pop

Plateselskap:

Diamond Road Music / Musikkoperatørene

«Såre sanger i feil innpakning.»
Se alle anmeldelser

Terapi

«Skilsmissealbum» er nesten en egen sjanger, og Sørvaag takker for inspirasjonen «til deg, som jeg fortsatt skriver om» i innercoveret.

Det har kanskje vært en form for terapi å skrive disse låtene, men det blir fort banalt: «Men det må værr lov å drømma / Å drømma om ein prins / Men eg lure jo på om han fins?», synger Sørvaag på «Fins du?».

Hvor gammel er du egentlig, liksom?

«Varmet opp»

Sørvaag har hatt suksess som låtskriver i flere land, også USA. Det var kanskje det som oppmuntret henne til å rømme fra alt og reise til New York for å satse for fullt i USA da ting butta her hjemme.

Men det gikk ikke som tenkt. Sørvaag endte opp med å skrive sanger på norsk. Hun varmet riktignok opp med to norskspråklige låter på sitt forrige album, «Featuring» (2016), og da hun var med i «Hver gang vi møtes» i 2017 gjorde hun flere gode tolkninger på norsk. Hennes versjon av Benny Borgs «God morgen, min kjære» var et signal om noe nytt, og traff ekstra godt fordi den var nedstrippet. «Som om me hørte samen» er likevel hennes første album på norsk, og attpåtil på rogalandsdialekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverige

Likevel har hun sett til Sverige for å spille det inn. Ollie Olson og David Lindgren Zacharias har produsert. De to herrene har jobbet med en del størrelser i Sverige, nå sist Darin og en hyllest til Ted Gärdestad.

Zacharias spiller også på albumet sammen med Hannes og Linus Hasselberg, uten at det blir spesifisert hvilke instrumenter de spiller. Erik Arvinder og Stockholm Strings bidrar med stryk på tilsammen fem låter. Sørvaag har skrevet låtene i samarbeid med produsentene og Pål Frøiland.

Country

Men var det så lurt å dra til Sverige, da? Lydbildet på «Som om me hørte samen» er rett og slett overraskende satt og utdatert. Det høres mekanisk og livløst ut, som om låtene er omslynget av et teppe av fløyel. Det er det motsatte av organisk.

Også sjangermessig har hun gjort et hopp, fra country i retning norsk-på-norsk-pop. Med unntak av noen få enkeltlåter har ikke de siste utgivelsene vært spesielt vellykte, og denne føyer seg inn i rekka.

Inderlig

Sørvaag synger inderlig og sårt, men det preller av i delvis sukkersøte arrangementer. De to låtene som kommer best fra det er soulinspirerte «Har eg mista deg allerede», som løftes av blåsere, «Eg spele Memory», fordi den er nedstrippet og kompet gjør minst mulig «skade» og «Den du aldri fekk» for strykearrangementet.

Tekstene er både personlige, private og sikkert ektefølte - og noen ganger altså i overkant banale: «Eg tenkte at eg kom te å se deg der / Og at du kanskje hadde henna med / Eg såg deg med ein gang eg kom inn /Akkurat som når du va min».

Nei, det kan ikke ha vært lett.