Banalt!

Med likningen E=mc2 utla Albert Einstein forholdet mellom energi og masse. David Bodanis har det mål å forklare denne likningen, dens tilkomst og implikasjoner, i form av en «biografi». Han lykkes dårlig.

Dette er en biografisk framstilling som mer preges av overflatiske sladrehistorier enn forklarende kjensgjerninger, i en irriterende belærende stil.

Bodanis går til de menn og kvinner som la fundamentet for likningen, og viser derigjennom grunnlaget for Einsteins eget arbeid.

Men fortellingene og anekdotene om de store forskerne er ofte av helt triviell og intetsigende natur.

Han skriver gjerne om deres kjærlighetseventyr eller kampen for rettmessig anerkjennelse, men når han skriver om Werner Heisenbergs innsats for nazistene, kommer han for eksempel ikke inn på at det nå foreligger informasjon som viser at han aktivt motarbeidet og saboterte arbeidet med atombomben, blant annet ved å følge retninger han visste var blindspor. Bodanis' bilde av Heisenberg, som en lakei av Hitler-Tyskland, blir ganske skjevt.

Mangelfullt portrett

Dette gjelder i enda større grad Einstein selv, som far til likningen. Hvordan han egentlig arbeidet seg fram til den, forblir uklart. Bodanis er mer opptatt av det personlige enn av Einsteins måte å tenke på, hans tiltro til instinktet og imaginasjonsevnen. Resultatet er et ganske mangelfullt portrett.

Bodanis kommer sjelden med noen egentlige forklaringer på de fysiske prosessene han omtaler, men nøyer seg med beskrivelser av forskningsresultatenes tilkomst. I sin iver etter å gjøre likningens implikasjoner tilgjengelige, forenkler han i en slik grad at han heller tåkelegger med banale eksempler enn klargjør.

Boka skjemmes i tillegg av en ganske ullen bruk av ikke-tekniske termer, som at magnetisme «klemmes» ut av elektriske feltbølger. Dette utgjør en lite vellykket popularisering.

DAVID BODANIS

«E=mc2»
Oversatt av Bertil Knudsen
Gyldendal

Biografi om «verdens mest berømte likning» som er mer banal enn klargjørende, og blir en lite vellykket popularisering.

Einsteins likning forteller at energi og masse egentlig bare er ulike manifestasjoner av samme instans, som ekvivalente og proporsjonale størrelser, og at disse manifestasjonene under ekstreme situasjoner kan gå over i hverandre, men at energiens sum alltid vil være den samme. Prinsippet om summen av all energi som en konstant størrelse, uansett manifestasjon, er en udiskutabel naturlov.

Uriktig

Måten Bodanis bruker likningen på - som om den i seg selv er årsak til fenomener og prosesser - samt en del av eksemplene han bruker, gjør at man tidvis spør seg om han egentlig forstår det han skriver om. For eksempel er arbeidet med utviklingen av atomvåpen viet stor plass i boka - det er vel det de fleste forbinder med likningen - men Bodanis er uklar i sin redegjørelse om likningens status innenfor den spesielle relativitetsteorien, og framlegger denne som om den lå til grunn for amerikanernes arbeid med atombomben ved Los Alamos. Dette er uriktig.

Likningen knytter seg til Einsteins arbeider med å avklare massens treghet, og utarbeidelsen av atomvåpen er ikke avhengig av likningen, mens den spesielle relativitetsteorien i hovedsak omhandler relasjonen mellom tid og rom.

Meningsløse utsagn

Det blir dertil direkte misledende når Bodanis skriver om atomeksplosjonen over Hiroshima at «da den store soppskyen kom til syne, var E=mc2s første jobb på jorden gjort» , og videre at likningen «endelig tok steget ut av laboratoriet og ble til en overveldende kraft på jorden» .

Han kommer også med meningsløse utsagn om energien i så vel radioaktiv masse som vulkaner som stjerner, eksempler på hvordan likningen forklarer tilstander som har presens på alle nivåer av universet, tilstander som også var til stede lenge før 1905 og 1945.

En tredjedel av boka utgjøres av unødvendige biografiske tilleggsopplysninger, noter og forslag til videre lesning - forslag leserne bør følge opp, for det er ingen grunn til å nøye seg med Bodanis' langt fra klargjørende framstilling.

ALBERT EINSTEINS</B> berømte ligning E=mc<sup>2</sup> forklarer at energi og masse egentlig er det samme. Nå har ligningen fått sin egen biografi.