Banankunst: Erling Kagge stiller ut kunstsamlinga si på Astrup Fearnley. Her med museumsdirektør Gunnar B. Kvaran og bananskall.
Foto: Anders Grønneberg
Banankunst: Erling Kagge stiller ut kunstsamlinga si på Astrup Fearnley. Her med museumsdirektør Gunnar B. Kvaran og bananskall. Foto: Anders GrønnebergVis mer

- Bananskallet kastes uten stor omtanke et sted dagens bananspiser foretrekker

Sannheten om Erling Kagges omstridte banankunst.

(Dagbladet): Etter Erling Kagges utstilling «Love Story - verk fra Erling Kagges samling» åpnet dørene forrige uke, har særlig ett av kunstverkene tatt av på sosiale medier.    

Vanskelig for publikum
 
Performancen «Installation (Banana Peel)» av Adriana Lara har fått mange til å undres over samtidskunsten og spekulasjoner om hva dette kunstverket betyr, florerer.  

- Jeg har gjort det vanskelig for publikum, sier Kagge om konseptutstillingen.  

Bananperfomancen foregår ved at en museumsansatt hver dag spiser en banan og kaster skallet på gulvet. Om kvelden rydder en renholdsarbeider opp. Bananskallet på museumsgulvet er en del av kunstverket, og prosessen gjentas hver morgen. 

- Jeg koser meg Kagge betalte 12 000 dollar for bananperformancen. Med dagens kronekurs tilsvarer det rundt 90 000 norske kroner, men Kagge er ikke opptatt av verkets økonomiske verdi.  

- Jeg koser meg med verket og er glad for at jeg kjøpte det, sier han.    

Hvordan fungerer det å kjøpe et verk som ikke er et fysisk objekt?  

- Jeg har fått et sertifikat, og det betyr at jeg har kjøpt ideen og beskrivelsen av hvordan performancen skal utføres.    

Må være en ansatt - Mer om bananen. Er det samme person som spiser bananen hver dag eller har dere en form for turnusordning på det?  

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det må være ansatt. Jeg gir blaffen i hvordan de utfører det i praksis, men det har vært forskjellige personer som har spist banan, det kan jeg avsløre.  

Kagge påpeker at den museumsansatte må spise bananen og ikke kaste den i søpla. Også i tilfeller der den ansatte ikke liker banan.  

- Av og til må man gjøre ting man ikke liker.  

Bokutgivelse I forbindelse med utstillingen har forleggeren gitt ut en bok på eget forlag med tittelen «Kunsten å samle kunst». I boka tilbyr Kagge flere tips til kunstkjøpere, og ett av dem er å være i forkant av egen smak. Dersom du ikke liker banan i dag, kan det godt hende du gjør det i morgen.      

Hvem kjøper bananene? Og kjøper dere èn banan hver dag eller har dere investert i en kasse, eventuelt en bananklase?  

- Museet må kjøpe bananene.

- Jeg legger meg ikke opp i hvordan de løser det. Det viktigste er at en museumsansatt spiser bananen.   

30 år på kuntsamlingen Kagge forteller at kunstmuseet Astrup Fearnley gir de bananspisende ansatte stor frihet når de skal plassere skallet i museet.  

- Bananskallet kastes uten stor omtanke et sted dagens bananspiser foretrekker. Jeg har inntrykk av at skallet er på ny plass hver dag.  

Hva synes renholderne om å måtte plukke opp bananskallet hver dag?  

- Det har jeg ikke tenkt på - det er jo en del av jobben. Det er ganske rent der på ettermiddagen, men de gjør en viktig jobb for denne performancen.  

Kunstsamleren har brukt 30 år på å bygge opp samlingen, og har gjort noen gode investeringer underveis.  

- I 2003 kjøpte jeg et bilde, «Surfing Nurses», for 50 000 dollar. Fem år solgte jeg det for fem millioner dollar, sier Kagge.    

Fornøyd
Kagge er storfornøyd med åpningen av utstillingen «Love Story».  

- Jeg har inntrykk av at det har vært mange på utstillingen.

- Denne kunsten er selvsagt ikke lett tilgjengelig. Jeg forventer ikke at alle skal gå rundt og skjønne alt. Jeg skjønner ikke alt selv.  

Foreløpig har ingen publikummere sklidd på bananskallet eller kastet det i den tro det var søppel.  

- Det har gått fint. Dette verket må være et av de mest gjengitte arbeidene i sosiale medier, forteller Kagge.