TILBAKE: Emmerhoff & The Merlancholy Babies er tilbake etter sju år og har funnet tilbake til godformen. Foto: Apollon Records
TILBAKE: Emmerhoff & The Merlancholy Babies er tilbake etter sju år og har funnet tilbake til godformen. Foto: Apollon RecordsVis mer

Anmeldelse: Emmerhoff & the Melancholy Babies - «Circle Six»

Bandet som er en bergensbølge i seg sjøl

Emmerhoff & the Melancholy Babies tilbake på rett spor på første album på sju år.

ALBUM: Emmerhoff & The Melancholy Babies har vært her i 22 år og sett andre band komme og gå. De er en liten bergensbølge for seg sjøl.

Seks album er det blitt med de samme fem medlemmene de siste tjue åra - i seg sjøl en slags bragd.

Sirkelen sluttet

Circle Six

Emmerhoff & The Melancholy Babies

5 1 6

Rock

Plateselskap:

Apollon Records / Border Music

«Tida har stått stille.»
Se alle anmeldelser

Album nummer seks har naturlig nok fått tittelen «Circle Six». Sirkelen er sluttet. Bandet låter langt på vei som i starten, bare enda tyngre og mørkere. Det er som om de har fått fornyet kraft siden sist.

Men det har tatt sin tid. «Circle Six» er første album siden «Where The Pale Light Creeps» (2011), som kom seks år etter «Electric Reverie».

I mellomtida har et annet bergensband, Electric Eye, dukket opp med musikk som føles som om den er blitt spilt i «Emmerhoffs ånd».

Korte titler

Den sju år gamle forgjengeren var nok et sidespor. Her er derimot Gunnar Emmerhoff & Co. tilbake der de helst skal være, sjangermessig i et landskap der psykedelisk rock, progrock og dommedagsrock glir over i hverandre. «En mellomting mellom Madrugada og 16 Horsepower,» skrev denne anmelder da Emmerhoffs andre album «Loosebox» kom i 2002.

Gresk mytologi

I mektige og suggererende «Desert Ritual», ett av albumets fineste spor, minner de om Stavanger-bandet Undergrünnen, som har lagd sin egen miks av afrobeat og krautrock.

De sju øvrige sporene har korte titler, og flere av dem har hentydninger til atmosfæren - gjerne med utgangspunkt i gresk mytologi.

Tittelen på åpningen, «Boreas», er for eksempel personifiseringen av den vinterkalde nordavinden, mens astral er gresk for stjerne («Astral Nomad») - for øvrig en låt som har noe pink floydsk over seg.

Intense og suggererende «Koral» er ved siden av «Aerial» albumhøydepunkter. «BB» er en kul instrumental, mens avslutningslåten «Sleepwalker» er en rolig og dempet affære som nærmer seg americana.

Variasjon er av og til en dyd.