Banditten Berlusconi

Silvio Berlusconi, tre ganger statsminister i Italia, er en dømt forbryter, uansett om han vil hevde å være en forfulgt martyr til han trekker sitt siste sukk.

DØMT:  Tidligere statsminister Silvio Berlusconi har endelig fått en rettskraftig dom, etter 34 tiltaler gjennom tjue år. Men dommen er uten grunnlag, hevdet han i et video-opptak etterpå, hvor han satt ved et skrivebord med flaggene til Italia og EU i bakgrunnen, som om han var statsminister ennå og ikke dømt skattesnyter. Dette bildet av ham er fra Senatet. Foto: AFP / Scanpix / ALBERTO LINGRIA
DØMT: Tidligere statsminister Silvio Berlusconi har endelig fått en rettskraftig dom, etter 34 tiltaler gjennom tjue år. Men dommen er uten grunnlag, hevdet han i et video-opptak etterpå, hvor han satt ved et skrivebord med flaggene til Italia og EU i bakgrunnen, som om han var statsminister ennå og ikke dømt skattesnyter. Dette bildet av ham er fra Senatet. Foto: AFP / Scanpix / ALBERTO LINGRIAVis mer
Kommentar

En på alle vis historisk kjennelse i Kassasjonsretten i Italia torsdag kveld stadfester en dom på fire års fengsel for skattesvindel. Straffen blir skåret ned til ett års fengsel, etter en lov om benådning, som Berslusconi fikk vedtatt mens han var statsminister i 2006. Som 76 år gammel kommer han ikke til å sitte i fengsel, men enten få husarrest eller bli pålagt samfunnstjeneste.

Kassasjonsretten sendte samtidig spørsmålet om tilleggsstraff i form av fem års forbud mot å inneha politiske verv, som to rettsinstanser har dømt ham til, tilbake til en domstol i Milano for ny straffeutmåling. Fem års politisk karantene ville avslutte hans politiske liv. Han ville da måtte gå av som senator, ikke kunne stille til valg og ikke lede det partiet han eier, Frihetens Folk (PdL), i fem år. Da ville hans politiske liv være over, og partiet ville trolig rakne.

På en måte er dette en salomonisk dom, ettersom den trolig ikke fører til umiddelbar regjeringskrise i Italia og et nyvalg som ingen ønsker nå. Berlusconi truet med å felle statsminister Enrico Letta dersom han ikke ble frikjent, og Letta er avhengig av støtte fra Berlusconis parti i Senatet. Nå vil sommerferien gå før domstolen igjen skal vurdere om Berlusconi skal ilegges politisk karantene. Og tidlig i høst skal Letta legge fram ei lang rekke viktige reformer som Italia trenger før et nyvalg.

Berlusconi er dømt for skattesvindel - mens han var statsminister! — i det som kalles «Mediaset-affæren». Han kjøpte inn fjernsynsrettigheter billig i USA gjennom stråselskaper i skatteparadiser og solgte dem videre dyrt til sitt selskap Mediaset i Italia. Fortjenesten lå igjen i Bahamas, Montecarlo og Sveits. På denne måten snøyt statsministeren staten for minst 12 millioner euro i skatt mellom 2000 og 2003, ifølge dommen. Han snøyt også de andre aksjonærene i Mediaset for inntekter. Avisa La Repubblica mener Mediaset tapte minst 270 millioner euro på lureriet.

Dommen setter en endelig sluttstrek for ti års etterforskning og seks års gang i rettsvesenet, med fellende dom i tre rettsinnstanser. Utrolig nok er dette den første rettskraftige dommen Berlusconi har fått. På 20 år har han vært trukket for retten i 34 saker. Men han har hittil sluppet unna takket være foreldelsesfrister, amnestier og lover som han har skreddersydd etter egne behov.

Berlusconi kan mange knep. Han fikk vedtatt en lov som sa at statsministeren og presidentene i Deputertkammeret og Senatet ikke kunne stilles for retten fordi de hadde «gyldig grunn til fravær». Men Grunnlovsdomstolen opphevet den, fordi alle skal være like for loven. I ett tilfelle lurte han inn en amnesti-lov i statsbudsjettet, men da president Giorgio Napolitano oppdaget det nektet han å underskrive. Før han gikk inn i politikken ansatte Berlusconi en etterforskningsdommer som var på jakt etter hans svarte penger i Sveits, som sin rådgiver.

Berlusconi slapp unna straff for falskt vitnemål om den hemmelige losjen P2 ved hjelp av amnesti, for bestikkelser til statsminister Bettino Craxi ved hjelp av foreldelse, for falsk bokføring fordi det ble gjort straffefritt av hans regjering og han har sluppet unna med bestikkelser av dommere av ulike grunner.

25. juni ble han dømt for betalt kjønnslig omgang med mindreårig og maktmisbruk. Dommen lyder på sju års fengsel og livsvarig forbud mot politiske verv. Det dreier seg om Karima el Mahrug fra Marokko, kalt «Ruby Hjerteknuseren», som deltok i hans «bunga-bunga»-fester i Villa Arcore. Da hun seinere ble arrestert for tjuveri misbrukte statsministeren si makt ved å ringe fra Paris til politisjefen i Milano for å få henne løslatt. Han påsto hun var barnebarnet til daværende president Hosni Mubarak i Egypt. Men, som alltid, har Berlusconi anket en fellende dom.

Til sine fester av samme slag på sommerstedet på Sardinia fraktet han gjester og innleide kvinner med Statens fly. Ei av kvinnene har i rettslig avhør fortalt at kokain også kom med samme fly. Berlusconis tre flinkeste festfiksere er dømt for hallik-virksomhet. Den ene av dem er Berlusconis tidligere tannpleier, som han førte inn i politikken. Hun har fått fem års politisk karantene.

7. mars ble han dømt til et års fengsel for å ha lekket ulovlige telefon-avlyttinger til avisa Il Giornale, som eies av broren Paolo, for å ramme sin politiske motstander Piero Fassino. Dommen er anket.

I en domstol i Napoli er Berlusconi tiltalt for å ha bestukket senator Sergio de Gregorio, angivelig med tre millioner euro, for å bidra til å felle daværende statsminister Romano Prodi (2006 — 2008). Senatoren har innrømmet å ha fått penger av Berlusconi.

I en domstol i Viterbo er Berlusconi tiltalt for «grove fornærmelser» mot den tidligere etterforskningsdommeren Antonio di Pietro, som han hevder fikk sitt juridiske vitnemål ved hjelp av de hemmelige tjenestene.

Av mangel på fellende bevis er han ikke tiltalt for samarbeid med mafiaen, en svært alvorlig forbrytelse i Italia. Men han hadde den dømte leiemorderen Vitorio Mangano som livvakt i Villa Arcore, angivelig etter forhandlinger med den sicilianske mafiaen om å få være i fred for seg og familien. Hans nære venn og forbindelse til Sicilia, Marcello Dell'Utri, er dømt for mafia-samarbeid, men han har anket dommen.

Mange spør hvordan det har vært mulig. Men fra Berlusconi gikk inn i politikken kan man dele valgutfallene i to, nemlig de valgene som Berlusconi har vunnet og styrt landet etter egne behov og de valgene hvor venstresida har vunnet og mislykkes i å styre. Det var forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president Nicolas Sarkozy i Frankrike som, med hjelp fra EU-kommisjonen og dyktig tilrettelegging fra Italias president, Giorgio Napolitano, felte Berlusconi fra taburetten siste gang i 2011.

Det banet vei for teknokraten Mario Monti, og Berlusconi snakket om å trekke seg tilbake. Men så falt den dommen i «Mediaset-affæren» som nå er stadfestet, og Berlusconi kastet seg inn i politikken igjen for å forsvare seg mot rettsvesenet. Han felte Monti og utløste nyvalg, som venstresida med Demokratisk Parti (PD) vant, men ble avhengig av støtte fra Berlusconi i Senatet. Dermed mente han å kunne true seg fri fra en dom.

Monti kalte Berlusconi for «den dyktigste politikeren i Italia». Men det skal ikke så mye til. Det finnes ingen andre ledere på høyresida, og venstresida har ikke hatt noen stor leder siden Enrico Berlinguer døde i 1984. Venstresida har vært sin egen verste fiende og vært mer opptatt av indre kamper enn av å bekjempe Berlusconi.

Berlusconi var landets rikeste mann, han eide alle de private fjernsynskanalene og han var statsminister og brukte makta til å sette inn sine folk i den statlige kringkasteren RAI. Under statsminister Prodi kunne venstresida ha vedtatt lover som hadde forbudt den slags hårreisende inhabilitet og interesse-konflikt. I stedet ble Prodi felt av sine egne.

Nå regjerer Enrico Letta fra PD på Berlusconis nåde. Men Letta er ikke bare redd for å bli felt av Berlusconi. I PD er det svært mange som misliker dette samarbeidet med høyresida, uansett om det i disse krisetider er «det beste av alt det dårlige» som kan ramme Italia. De kan nå felle Letta ved å nekte å regjere med støtte fra en dømt skattesnyter. Det ville være enda et politisk forlis for venstrekreftene, enda et knefall for «Il Cavaliere» - «Ridderen» - som er deres svorne fiende.

Man trenger ikke være statsviter for å se politikkens havari og Italias ulykke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.