I VINDEN? Romanen «Fifty Shades of Grey» topper New York Times' bestselgerliste. Der lar hovedpersonen Anastasia seg binde fast og piske av elskeren Christian.
I VINDEN? Romanen «Fifty Shades of Grey» topper New York Times' bestselgerliste. Der lar hovedpersonen Anastasia seg binde fast og piske av elskeren Christian.Vis mer

Båndtvang

Kvinner som underkaster seg seksuelt dukker opp i tv-serier og bestselgende romaner. Nå spørres det om hvorfor.

Historiens åk har i stor grad blitt løftet av vestlige kvinners skuldre. Men håndjernene beholder de på. På toppen av New York Times' bestselgerliste hviler romanen «Fifty Shades of Grey», som beskriver sadomasochistisk sex mellom elskerne Anastasia og Christian i et språk som visstnok er langt mer smertefullt enn noe av det heltinnen lar seg utsette for. Samtidig lar kvinner seg tjore fast i tv-serien «Girls» og filmen «A Dangerous Method».

I Newsweek spør journalist Katie Roiphe: Hvorfor er mannlig dominans så etterspurt på soverommet når den er på vikende front på alle andre flanker av samfunnet? Hvorfor skjer det nå?

Det skjer selvsagt ikke nå. Det har skjedd alltid. Da psykologen Nancy Friday utga «Min hemmelige hage», en antologi og analyse av kvinners seksuelle fantasier, i 1973, var ufrivillighet et av gjennomgangsmotivene. Mange av de anonyme innsenderne ba gjerne om unnskyldning innledningsvis eller spurte engstelig om de kunne være perverse, før de la ut om fremmede, ansiktsløse inntrengere som tok seg til rette. Sårbarheten og skamfølelsen kjempet med lysten. Sistnevnte vant, alltid. I fantasien, altså.

Det som har skjedd, er at vidløftige seksuelle fantasier er blitt noe kvinner kan vedkjenne seg. Da Friday i 1991 kom med en ny antologi, kunne hun slå fast at tyve års utvikling hadde gitt kvinner et mer selvfølgelig forhold til fabuleringene sine, og at de hadde fått en slags kollektiv fantasi og et felles ordforråd som ikke var der før. Skyldfølelsen hadde fordampet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller, nesten. Fagfolk og feminister strever fremdeles med hvordan de skal forstå kvinners lyst til å underkaste seg, særlig når det gjelder dem som ser for seg virkelig kamp og ikke bare leker. Da denne journalist jobbet med en artikkel om forskjellige seksuelle fantasier for et ungdomsblad for noen år siden, sa en av Norges profilerte sexsynsere på telefon at hun ikke trodde noen kvinner egentlig fantaserte om å bli tatt mot sin vilje, men at det «kan hende de drømmer om at noen vil ha dem så sterkt at de mister kontrollen». Alle som har lest «Min hemmelige hage», vet at de går mye lenger enn som så.

Sexologen ble ikke sitert på dette, av hensyn til lesere som kanskje syntes det var krevende nok å forsone seg med slike fantasier, om ikke en ekspert skulle fortelle dem at sånt gjorde man ikke. Roiphe skriver om forskere som kvier seg for å bruke ordet «voldtektsfantasi», selv om slike ikke innebærer noen reell motvilje og at kvinnene det gjelder selvsagt ville kjempet mot med alt de hadde om de stod overfor trusselen om et virkelig overgrep.

I Newsweek spekuleres det i om trenden er et tilsvar til en tid preget av for mye frihet, for mye ansvar. Om lengselen etter å være passiv vokser parallelt med forventningen om å være aktiv. I sine bøker foreslår Friday at kvinnene «setter ut» ansvaret for handlingen til menn på grunn av skyldfølelsen de ennå bærer på.

Kanskje er dette et felt der analysene kommer til kort. Noe av det interessante ved å lese Nancy Fridays antologier er at de små tekststykkene er så viltvoksende, så fulle av symboler, blandinger av drømmer og noveller, dels forfattet, dels organisk vokst frem.

Fantasier er ufrivillige. Det er derfor det er absurd å moralisere over dem, forlange at de skal følge med i timen eller snakke om hva de «burde» være. De lever et sted der de idealer som styrer livet utenfor, ikke teller, der det umiddelbare veier mer enn det langsiktige, øyeblikket mer enn morgendagen, hengivelse mer enn kontroll. Derfor er det nesten søtt å tro at seksualiteten vil følge samfunnsendringene. At stortingsvedtak om likestilling også vil få fantasiverden til å føye seg. Eller at det kvinner vil ha på arbeidsplassen står i et en-til-en-forhold til det de vil ha på soverommet.