Banens beste

Noen fotballkamper er så underholdende at de aldri skulle vært blåst av etter 90 minutter. Slik er også følelsen etter å ha lest fotballelskeren Joachim Førsunds kamp mot fotballhateren Hallgeir Opedal. Onsdag kl 1200 kan du møte dem til nettmøte.

Ideen bak «11» er like enkel som den er genial. To av landets fremste featurejournalister, den ene fotballelsker og den andre fotballhater, sendes på en 11-dagerstur til Liverpool for å skrive bok. Målene er ulike: Hallgeir skal få kameraten til å innse at fotball er meningsløst, Joachim skal gjøre Hallgeir til Liverpool-supporter.

Følelser vs. fornuft

Joachim Førsund og Hallgeir Opedal er begge kjent fra Dagbladets spalter, og deres felles bokdebut bærer preg av deres avisbakgrunn. Den er kort, konsis og rett på sak. Det journalistiske grepet er til deres fordel. Det er konflikten som er drivkraften. Joachim kaster seg i angrep med identifikasjon og tilhørighet som spisspar, Hallgeir scorer etter en mer langsom angrepsoppbygging med kunnskapsrike, historiske perspektiver. Altså sterke følelser mot sunn fornuft.

Resultatet er den beste fotballboka som er skrevet på norsk så langt, det nærmeste vi kommer Nick Hornbys «Tribunefeber».

Parallellen til Hornby kan illustreres i Førsunds egne ord om en fotballsupporters liv: Normaltilstanden for en fotballsupporter er lidelse, gleden er alltid midlertidig. I denne interne kampen har forfatterne også et felles mål: å finne ut hvorfor det ble som det ble.

Hvordan kan norske Joachim fra Tønsberg føle sorg når et fotballag i Nordvest-England taper? Og kunne Hallgeir fra Odda også blitt en fotballfanatiker dersom han ikke hadde blitt tatt av banen etter første omgang i sin første og eneste fotballkamp i Haugesund i 1973?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Roadmovie

La det være sagt med én gang: «11» er ingen spesielt grundig analyse av verken Liverpool FC, en personlig lidenskap eller et bredt kulturfenomen. Dette er først og fremst en vellykket reiseskildring, særdeles morsom og velskrevet, en liten roadmovie i bokform, med to underholdende, men lett karikerte hovedpersoner.

Det er befriende å lese en fotballbok på norsk som ikke foregår i bakrom og med dobbelttrykk i pressleddet. De eneste overgangene står Hallgeir og Joachim for, som veksler på ballføringen gjennom de 226 sidene, og når sant skal sies: langt mer effektivt og elegant enn Liverpools egne 11 har for vane å vise fram.

Uavgjort

Høydepunktene er mange. For meg personlig står besøket hos Liverpool-fanatikeren Jerry Blaney høyt på lista. Det samme gjør Joachims telefonsamtale hjem til Arne Scheie. Eller Hallgeirs sjokkartede busstur med Tranmere-supportere på vei til Wembley.

Det hele ender på Old Trafford, storoppgjør mellom Manchester United og Liverpool. Kampen ender uavgjort, og Joachim sitter igjen med en uforløst følelse. Det samme kan sies om boka, den ender uavgjort, og der ligger også bokas eneste svakhet. 11 dager er knapp tid. Altfor knapp til å overbevise en fotballelsker om at fotballen er meningsløs, altfor knapp til å la en fotballhater modnes til Liverpool-supporter. Gyldendal burde sendt Førsund og Opedal til Liverpool i et helt år - selv om Opedal neppe ville likt det.

Uansett: Vi har fått en kamp med masse scoringer, poeng til begge lagene. En kamp ingen fortjente å tape.