Bankraner og poet

Den lærde historikeren og gode skribenten vil forklare hvordan Stalin ble Stalin.

BOK: Biografien «Stalin» med undertittelen «Den røde tsarens hoff», var på 820 sider. Denne nye boka om den unge Stalin er på 500. Til sammen blir det 1 320 sider om Lenins etterfølger? Er det for mye? Nei, den russiske revolusjonen er en historisk begivenhet det er umulig både å forholde seg likegyldig til og bli ferdig med når man først er blitt grepet. Den var et historisk vannskille som alle dannede mennesker må forholde seg til. Det er faktisk ikke usannsynlig at Simon Sebag Montefiore vil kunne skrive enda ei bok om Stalin som går mer inn på hans politiske skrifter og standpunkter. Denne nye boka inneholder et etterord, kalt krediteringer, som må være noe av det lengste som er skrevet i sjangeren. Det viser til fulle hva slags biografisk storindustri Simon Sebag Montefiore står i spissen for.

Anekdoter

Etterordet skaper inntrykk av at ikke bare er alle steiner er vendt, men at det er gjort flere ganger. Alle ledende eksperter på området er blitt konsultert og har saumfart manuskriptet etter feil og unøyaktigheter, likevel er det ikke blitt tannløst og forsiktig. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Også bak lanseringen av bøkene ligger det publisistisk beregning, godt forleggeri og en suveren og verdensomspennende medietekke. Simon Sebag Montefiore er imøtekommende, også i lille Norge setter han av en kveld i en halvprivat regi til å være sammen med anmeldere. Nå kan det selvsagt være et spørsmål om kritikere bør bearbeides på denne måten og om de bør møte opp. Poenget her er at også i slike sammenhenger stortrives Sebag Montefiore. Han elsker sitt emne og sine lesere, men så gir han da også biografipublikummet det de elsker; nye kilder og anekdoter, han lar personene snakke og gjør historien levende og nærværende.

Lenin og Stalin

Trenger verden disse 1 320 nye sidene om Stalin? Ikke på grunn av konklusjonene, den engelske historikeren er konvensjonell. Revolusjonen i Russland betegnet bare at ett despoti ble avløst av et som skulle bli verre. Alle som vil kaste av seg fattigdommens, ufrihetens og undertrykkelsens åk, trenger ikke å se i retning av Russland og bolsjevikene anno 1917. Det er ingen forskjell på Lenin og Stalin, det fins heller ingen heroisk periode etter revolusjonen hvor utviklingen kunne ha tatt en annen og bedre vei.

Boka følger Stalin fra han ble født som Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili i 1878 og til med oktoberrevolusjonen i 1917. Kapitlet om revolusjonen dekker bare vel 50 sider og er i grunnen det minst interessante i boka, og det er i tråd med Sebag Montefiores overordnede metode. Han er ikke opptatt av revolusjonsteori og av forholdet mellom staten og revolusjonen, heller ikke av den andre internasjonalens sammenbrudd da de sosialdemokratiske parlamentsmedlemmene stemte for sine regjeringers krigsbevilgninger. Det var arbeiderbevegelsens største nederlag at den klarte ikke å forhindre utbruddet av første verdenskrig som i grunnen annen verdenskrig var en fortsettelse av.

Simon Sebag Montefiore kombinerer imidlertid den lærde akademikerens skolering med den durkdrevne journalistens evne og vilje til å finne nytt kildemateriale, ikke bare i arkiver, men blant de levende. Blant annet hevder han selv at en 109-åring som han intervjuet, en slektning av Stalins første kone som døde i 1907, var den mest spennende kilden han snakket med. Boka er full av henvisninger til slike muntlige kilder og til private opptegnelser.

Er Kamenev redningen?

Det er ikke klasseteori og politisk analyse som preger boka. Nå er det naturligvis ikke mulig å skrive om en av det 20. århundrets viktigste historiske skikkelser uten i alle fall indirekte å praktisere en historiefilosofi. Sebag Montefiore gjør det til gagns, han mener at alle åra i illegalitet, med kriminell virksomhet, bankran, drap og terror sammen med hensynsløse klanintrigene i Kaukasia skapte begrepet Stalin og stalinismen. Det er dette boka handler om. Slik forklarer Sebag Montefiore hvordan tsarens klikk ble avløst av en annen liten klikk. Forsøket på å forstå Stalin blir til en grunnleggende kritikk av hele den russiske revolusjonen.

Helt så firkantet er ikke den lærde britiske historikeren, i oppsummeringen av kapitlet om revolusjonen forklarer han det seinere Stalins tyranni med beleiringen av Sovjetunionen, det han kaller fanatismen i den kvasireligiøse ideologien, bolsjevikisk mannssjåvinisme, den morderiske ånd fra den første verdenskrigen, Lenins visjon om proletariatets diktatur og til slutt Lenins bekjempelse av Kamenevs mildere form. Alt dette var det som gjorde Stalin til Stalin.