Bånn i buksa

Dette er buskis med fete menn som flesker til med paddeflate replikker. Klask, sier det når smakløshetene treffer scenegolvet.

Dette er ikke buskis. Spilt av de som kan det, kan buskis være vilt morsomt. Dette er ikke engang underbuksekomikk, det er faktisk noen som får til det òg.

Nå er det takk og lov kvinner med på denne buskisen også.

Anne Marie Ottersen får opp både fart og humør straks hun har mulighet til det. Og farsedebutant Grethe Kausland har musikalsk presisjon i spillet som ingen andre. Av politimannen Knut gjør hun en stram og samtidig underfundig figur, og så danser hun opp med Nils Ole Oftebro i tango. Det er en prestasjon.

Siw Anita Andersen er ytterst ortodoks finsk-svensk, herlig hekta på pot-piroger, og Karin Lundens nabo får i hvert fall sagt til sin elsker på gesimsen: «Ikke stå der og svai!» Da husker du at du kom for å se en morsom farse.

Men du vil helst glemme fortest mulig at Nils Ole Oftebro i Trond Lies regi brølende forsøker å spille komedie . Enten vasser han blytungt gjennom en sump av plumpheter, eller så brøler han hver gang han endelig kommer til et poeng.

«Å spille komedie er som å løpe på egg,» har en klok komedienne sagt. Den som kan det på ABC nå, er Knut Walle med lynrask rytme i kropp og replikk med en aldri hvilende katastrofefantasi. Her overlever han så vidt ensomheten som statsråd med buksa nede, klar for depressive reaksjoner.

Det er så man får lyst til å si: «Ta på deg buksa - og gå!»