BOKANBEFALING: Marine Le Pen har oppfordret franskmennene til å lese romanen «De helliges leir». Foto: MARINE LE PEN
BOKANBEFALING: Marine Le Pen har oppfordret franskmennene til å lese romanen «De helliges leir». Foto: MARINE LE PENVis mer

Bannon, Le Pen og Asle Toje tyr til samme bok for å forstå flyktningkrisa

Den er vanskelig å ta alvorlig.

Kommentar

«I dag oversvømmes vi av flyktninger. Jeg oppfordrer franskmenn til å lese eller lese på nytt ‘De helliges leir’», sa Marine Le Pen på fransk radio under flyktningkrisa høsten 2015. Samme dag la hun også oppfordringen ut på Twitter. «De helliges leir» er blant hennes favorittromaner, og er skrevet av franske Jean Raspail. Den består av hatefulle skildringer av en million svarte og brune indiske flyktninger. Og er flittig lest blant høyreradikale.

Romanen åpner med at en horde indere en kveld ankommer den franske rivieraen om bord på hundre rustholker. De spiser sin egen avføring og stinker dritt. Da de invader Frankrike, går den europeiske sivilisasjonen i oppløsning. Siden utgivelsen i 1973 skal boka ha solgt 500000 eksemplarer internasjonalt. I fjor kom en norsk oversettelse på Document forlag. Der skildres selve invasjonen slik:

«Når denne millionen menn, kvinner og barn som siden ombordstigningen i Calcutta hadde blitt marinert i møkk og dritt reiste seg på dekkene, millionen som i de mørke skrogenes indre hadde badet i svette, piss og utsondringene til de underernærte; når skipslukene og kahyttdørene spydde denne kjøttmassen ut i solen, var stanken så tykk at man formelig så den.»

Da hun var 18, fikk Le Pen et eksemplar med en hilsen fra forfatteren. Hun leste den på nytt for noen år siden, og har forklart hvorfor boka er «utrolig moderne og relevant». «Det skyldes ikke at vi opplever det samme som i «De helliges leir». Når det gjelder antall er situasjonen en annen. Men vi er i ferd med å nærme oss. Mitt håp er at slutten må bli en annen.»

Andre har lest den enda mer bokstavelig. For eksempel Donald Trumps rådgiver, Steve Bannon. «Dette er ikke migrasjon. Det er virkelig en invasjon. Jeg kaller den De helliges leir», sa han i 2016.

Boka skal ha gitt ham ideen til innvandringsforbudet i januar.

I et ferskt portrettintervju med Raspail, forteller han stolt at hans litterære mentor var Marcel Jouhandeau. Han skrev bl.a. artikkelen «Den jødiske fare» i 1941. En professor i fransk ved Stanford universitet kaller «De helliges leir» for rasistisk. Hun er ikke den eneste.

Også her i Norge har den funnet sine lesere. Forskningsdirektør ved Det norske nobelinstitutt, Asle Toje, er en av dem. Han finner den «ubehagelig profetisk», og karakteriserer omtalene av ikke-hvite som «gjennomgående negativt». Likevel mener han at den kaster lys over flyktningkrisen.

I forordet til 2011-utgaven forteller Raspail at han skrev romanen etter at han en morgen lot «blikket sveipe over horisonten». Han spurte han seg selv: «Og hva hvis de kommer?»

Han ble ytterligere inspirert da det i 1972 ble vedtatt en lov mot «diskriminering, hat eller vold overfor en person eller gruppe av personer på grunn av deres avstamning eller tilhørighet til en bestemt folkegruppe, nasjon eller rase eller religion». Han har tatt det som en fornærmelse at det ikke er blitt reis sak mot ham. 2011-utgaven er derfor utstyrt med en liste med 87 passasjer han mener burde rammes av loven.

Etter å ha lest boka, vet jeg ikke om jeg kan ta den alvorlig. Skildringene av de indiske flyktningene er infame. Beskrivelsene av bløthjertede europeere karikerte. Og heltene – et lite knippe heltemodige franskmenn – uutholdelige.

Fortellingen er dessuten så dårlig skrudd sammen at boka er en prøvelse å lese.

Men at en fransk presidentkandidat, en rådgiver i Det hvite hus og en forskningsdirektør ved Det norske nobelinstitutt tyr til en rasistisk roman for å forstå flyktningkrisa, er det grunn til å ta på alvor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook