BANANSVENSKENE: Niklas Johansson (bildet) leder foreningen for svensker i Norge. Debatten om svensker på luselønn og late nordmenn er i beste fall upresis og minner mer om moralisme, mener NOVA-forsker Christer Hyggen.

Foto: John T. Pedersen
BANANSVENSKENE: Niklas Johansson (bildet) leder foreningen for svensker i Norge. Debatten om svensker på luselønn og late nordmenn er i beste fall upresis og minner mer om moralisme, mener NOVA-forsker Christer Hyggen. Foto: John T. PedersenVis mer

Banos-spiserne

ARBEIDSLIV: Det er ingenting som tyder på at nordmenn har en dårligere arbeidsmoral enn andre, snarere tvert imot.

Norsk ungdoms arbeidsmoral er igjen satt på den tabloide dagsorden. Denne gangen med utgangspunkt Uppdrag gransknings dokumentar om svensker som tar såkalte drittjobber i Norge, eksemplifisert ved dem som skreller bananer til det tradisjonsrike norske bananpålegget Banos. I den påfølgende diskusjonen konkluderes det med at norsk ungdom er late - hele tiden på jakt etter neste mulighet til pause, hvis de i det hele tatt gidder å jobbe.

Slike generelle konklusjoner trukket på bakgrunn av enkeltobservasjoner eller uttalelser knyttet til nordmenns arbeidsmoral blir i beste fall upresise og minner mer om moralisme.

Det er ingenting som tyder på at nordmenn har en dårligere arbeidsmoral enn andre, snarere tvert imot. Internasjonale holdningsundersøkelser, som for eksempel World Values Survey, viser at nordmenn, sammen med andre skandinaver, relativt sett scorer høyt på spørsmål om arbeidsmoral og pliktfølelse.

Nordmenn vektlegger lønnsarbeidets sentrale betydning i egne liv samtidig som de føler en plikt overfor samfunnet om å delta i arbeidslivet. Mange nordmenn ser lønnsarbeidet som en mulighet til å realisere seg selv og samtidig bidra til samfunnets opprettholdelse. Dette gjelder også svensker, men i noe mindre grad enn nordmenn. Hvis vi skal tro på holdningsundersøkelsene har altså nordmenn generelt, og norsk ungdom spesielt, høyere arbeidsmotivasjon og arbeidsmoral enn sine naboer. Men forskjellene er marginale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsgivere generelt er heller ikke særlig misfornøyd med norsk ungdom. En undersøkelse gjennomført av Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon fra høsten 2010 viser også at ni av ti arbeidsgivere er fornøyd med sine unge arbeidstakere.

Samtidig opplever norske arbeidsgivere at svensk ungdom tar jobber nordmenn ikke vil ha og at de er mer motivert enn norsk ungdom når de først jobber. Dette stemmer nok langt på vei godt med virkeligheten. Det er fristende å lete etter kulturelle eller historiske forklaringer på dette i den norske og den svenske folkesjela, men sannheten er nok betydelig mindre poetisk.

Svensk ungdom kommer til Norge fra steder som Karlstad, Södertälje eller Dagerfors. Dette har svensker kunnet gjøre fritt siden 1954, uten å søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, gjennom det åpne nordiske arbeidsmarkedet. Årsaken til de senere års tilstrømning er dårlige jobbmuligheter og høy arbeidsledighet på hjemstedet i Sverige. Noen steder, som i Dagerfors, er arbeidsledighet blant ungdom så høy som 30 prosent.

Motivasjonen kan være muligheten til å tjene gode penger på kort tid. Mange jobber for å oppfylle drømmer, ikke realisere seg selv gjennom bananskrelling på Stabburets fabrikk. De jobber for å tjene penger for å oppfylle drømmen om egen leilighet på hjemstedet, mulighet til å etablere eller underholde en familie, drømmen om studier i utlandet, drømmeferien i Thailand eller muligheten til å leve som skibum i Alpene i vinterhalvåret. Det midlertidige oppholdet med arbeid i Norge er et av mange skritt på veien mot livet som voksen. Mange svensker jobber her nettopp for å kunne leve livet et annet sted.

Dette kan gjøre at nettopp de som kommer hit for å arbeide er mer motivert for målrettet arbeidsinnsats i en kortere periode. Det er situasjonen, ikke personlighet eller folkesjel, som gjør at de godtar arbeidsoppgaver og arbeidsvilkår nordmenn ikke vil godta.

Men det er ikke bare svensk middelklasseungdom med Mont blanc i blikket som kommer for å jobbe i Norge. Det er nok også mange som har ofret mye for å komme hit i form av nettverk, familie og trygghet. Alternativet til en midlertidig jobb i Norge kan være arbeidsledighet på hjemstedet. De har altså mer å tape på å ikke lykkes enn for eksempel norsk ungdom. De vil heller ikke ha lik tilgang på velferdsgoder og sikkerhet. Deres forhandlingsposisjon og forhandlingsstyrke overfor arbeidsgiver er betydelig dårligere. Dette gjør dem mer utsatt og kanskje mer motivert for å gjøre et godt inntrykk i den enkelte jobben, noe som kan tolkes som god arbeidsmoral. Dette kan være positivt for den enkelte arbeidsplass og arbeidsgiver, men er ikke nødvendigvis positivt med tanke på arbeidstakerens velferd.

Vi vet fra forskning på andre grupper av arbeidsmigranter at de vil sammenlikne sin situasjon med alternativet hjemme. Dersom du kommer fra et sted med dårlige arbeidsvilkår vil du ta til takke med dårligere vilkår også her - i en periode. Etter hvert som arbeidsmigrantene blir kjent med norske forhold, vil de begynne å sammenlikne sin posisjon med dem som er rundt seg. Ettersom deres kjennskap til det norske arbeidsmarkedet, arbeiderrettigheter og alternative muligheter vokser, vil deres forhandlingsstyrke kunne tilta. Dette er dårlig nytt for arbeidsgiverne, som etter hvert må begynne å tilby bedre arbeidsvilkår, eller på ny gå på jakt etter arbeidstakere med liten forhandlingsmakt.

Norske arbeidstakeres rett til pauser i arbeidstida og deres relativt gode forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver, er rettigheter og posisjoner som er tilkjempet gjennom år med forhandlinger og arbeidermakt. Dette bør ikke tas til inntekt for dårlig arbeidsmoral eller motivasjon.

Historien om de svenske bananskrellerne er ikke en historie om de norske Banos-spisernes arbeidsmoral. Det er historien om ungdoms, og da særlig svensk ungdoms svake posisjon i arbeidsmarkedet, og at dette kanskje utnyttes av en del norske arbeidsgivere.