Bar mus – til hvilken pris?

INTIMBARBERING: De siste ukene har Riksförbundet för Sexuell Upplysning (RFSU) kjørt en reklamekampanje med «barberingsråd for alle kvinner». Kampanjen har lansert slagord som «bar mus, mer sus», og satt i gang en konkurranse der (presumptivt) unge jenter oppfordres til å delta «med sin egen mus». Jeg vil understreke at jeg ikke har noe behov for å rette en moralsk pekefinger mot unødig fokus på sex, og jeg ser ikke bort fra at det er mange som får gode opplevelser av å barbere underlivet sitt.

Som fagperson reagerer jeg imidlertid når RFSU AS driver reklame uten å opplyse om de negative konsekvensene ved intimbarbering – ikke minst når det reklamene bidrar til å skape et inntrykk av barbering er hygienisk, i tillegg til at det er nødvendig å barbere underlivet for å være “hot". Ekstra kritikkverdig er det når reklamekampanjen bruker en symbolikk som spiller på folks tillit til helsepersonell – RFSU ser ikke ut til å reflektert over prinsipielt problematiske ved dette.

For å begynne med de faglige og profesjonelle innvendingene: Intimbarbering er ikke spesielt hygienisk, og klart unødvendig. De fleste vitenskapelige undersøkelser tyder på at barbert underliv er noe mer utsatt for infeksjoner, og mange fagpersoner har i det siste spurt seg om slik barbering har ført til økt forekomst av sopp hos unge jenter. Mange vil dessuten oppleve hudplager etter barbering, uavhengig av hvilke pleieprodukter som brukes. Hår i underlivet fanger opp duftstoffer som spiller en rolle i tenning og seksuelt samspill, i tillegg til at det bidrar til å skape en beskyttende «kappe» for et sart miljø. «Helsesøsteren» som brukes i kampanjen er et autoritativt bilde. Det er en grunn til at helsepersonell har beskyttede titler: Det er for å hindre nettopp et slikt misbruk av etablerte tillits- og autoritetsforhold. Selv om hennes kommentarer bare er humoristiske, er bildets tilstedeværelse i kampanjen med på å bygge opp et kvasi-faglig inntrykk.

Når det gjelder kampanjens kroppssyn, synes jeg det er trist at en bedrift som hevder å drive med opplysning deltar i vedlikeholdelsen av en åpenbart uopplyst estetikk. Både når det gjelder lukt og utseende framstiller kampanjen det naturlige negativt, og konstruerer dermed et behov for RFSUs produkter. Kampanjen henvender seg – bortsett fra en fotnote – utelukkende til kvinner. Bedriftens grunnlegger, Elise O. Jensen, skal ha hatt en drøm om at «alle menn og kvinner [skal være] likestilte». Mon tro hva hun ville mene om at selskapet i dag hevder at den naturlige kvinnekroppen er ekkel.

RFSU hevder å ikke ha private profittinteresser. Det kan så være, men denne kampanjen er likevel åpenbart drevet av et ønske om profitt – på bekostning av et behov for opplysning og faglighet. Den fagligheten som finnes i denne kampanjen dreier seg om inntjening og intimfrisering, og definitivt ikke verken om helse eller seksualitet. Det rimer dårlig med selskapets formål.