Barbarenes inntogsmarsj

«Savages» viser Oliver Stone på sitt mest lykkelig blodtørstige.

FILM: Oliver Stone er aldri gladere enn når han får ta løpefart og stupe uti et basseng av vold og brutalitet, menneskenes mørkere instinkter og truslene og provokasjonene som får dem til å våkne.

Under arbeidet med den bloddryppende «Savages» må regissøren av «Platoon» og «Natural Born Killers» ha vært nær ved å dø av lykke. Her blir en hel liten hær av småkriminell kanonføde halshugget, skutt, stukket ned, halshugget eller brent levende, alt mens det foregår en slags stein filosofisk diskurs mellom våre helter, bestevennene Ben (Aaron Taylor-Johnson) og Chon (Taylor Kitsch).

Dreads-idealist
Businessen har eksplodert etter at Ben, botanikkutdannet idealist med dreads, har foredlet noen frø Chon, herdet marinejeger med stålkjeve, brakte med seg hjem fra Afghanistan. Resultatet er Californias mest lukrative marijuanageskjeft.

De to deler alt som brødre, inkludert den ganske fjerne Ophelia, kalt O (Blake Lively), hvis hobbyer omfatter røyking, sutring og sex med de to vennene, i den kombinasjon som måtte være mulig i øyeblikket.

Inn i idyllen bryter den meksikanske kartelldronningen Elena (Salma Hayek). Hun vil innlemme guttene i sitt konglomerat, og kidnapper O når de nøler.

Kidnappingen bringer frem forskjellige ryggmargsreflekser i Ben og Chon: Ben vil tenke seg om og forhandle, Chon vil jevne kartellet med jorden, helst i løpet av den neste timen. Ettersom dette er en Stone-film er det gitt på forhånd hvem av dem som vil få anledning til å sette sin plan ut i livet.

Rastløst
«Savages» steker i et evig solskinn. Stone skifter stadig perspektiv og filter i en maksimalistisk melange som virker motivert av generell rastløshet mer enn noe annet, han er innom svart/hvitt-bilder og kornete håndholdte tagninger og Indiana Jones-aktige stiplede linjer som beveger seg over landegrensene på et kart.

Men han vender som regel tilbake til de blanke, fargemettede bildene som synes å representere det slørete blikket batikk-Barbie og kjærestene hennes har på verden.

Men synderne i sommersol er pussig flate og bleke. Og hvorfor den søvngjengeraktige O er valgt til å være historiens forteller, er umulig å si.

Utsøkt fordervet
Som så ofte er det mer moro med de som lever så langt på siden av loven og moralen at de ikke kan øyne grensen lenger. Benicio del Toro og John Travolta spiller henholdsvis den utsøkt fordervede hitman'en Lado og den like overdådig korrupte politimannen Dennis.

Ingen av skuespillerne er kjent for å holde igjen, og særlig Travolta bikker nok for mye over i parodien iblant, men dæven, så gøy det er å se på dem.

Snedig barbarisme
Og det er jevnt over gøy å se på «Savages», selv om den er underlig fattig på humor. Til gjengjeld er den referansetung, utilslørt campy, bevisst på sjangeren og på seg selv. Selve tittelen, «Savages», er snedig anvendt: «Barbarer» henspiller på tilbake-til-naturen-romantikken dyrket side om side med drogene i Bens og Chons kollektiv, men er også det meksikanske og amerikanske badguys mumler om hverandre, amerikanerne om meksikanernes hang til teatralsk tortur, meksikanerne om amerikanernes utsvevende æresløshet.

Ingen av dem ser bjelken i sitt eget øye. Det er ingen i denne filmen som er noe annet.