«Barbarians»

«Barbarians»-slagets ukjente nazitilknyting

I den nye Netflix-serien «Barbarians» skildres slaget ved Teutoborg-skogen. Slaget er blitt brukt av nazister som et symbol på tysk overlegenhet. Det ville serieskaperne gjøre noe med.

SYMBOLSKT SLAG: Hovedpersonen i den nye serien «Barbarians» er høvdingen Arminius. I seinere tid har han blitt knyttet til tysk nasjonalistisk og nazistisk ideologi. Video: Netflix Vis mer
Publisert

I den nye Netflix-serien «Barbarians» er handlingen lagt til slaget ved Teutoburg-skogen, som satte en stopper for Romerrikets ambisjoner om å kontrollere mye av det som nå er Tyskland. Barbarians» er en dramaserie, men slaget foregikk i virkeligheten. Slaget har opp gjennom årene derimot fått mye oppmerksomhet blant nasjonalister og nazisister, skriver New York Times.

I den seks episoder lange serien er tida satt til det første århundre. Bakgrunnen for slaget var det romerske imperiets styrelse av germanerne.

Brukt i propaganda

HØVDING: Laurence Rupp i hovedrollen som Arminius i Netflix-serien «Barbarians». Foto: Netflix
HØVDING: Laurence Rupp i hovedrollen som Arminius i Netflix-serien «Barbarians». Foto: Netflix Vis mer

Hovedpersonen i «Barbarians» og historien om slaget, er høvdingen Arminius. Høvdingen var lederen av et bakholdsangrep på tre romerske legioner, skriver Britannica. Romerske kilder mener at i løpet av fire dager ødela Arminius alle tre legionene. Slaget ved Teutoburg-skogen førte til at Romerrikets ambisjoner om å kontrollere mye av det som nå er Tyskland, falt bort.

Arminius´ kamp mot Romerriket har i senere tid blitt brukt av nasjonalister og nazister i blant annet nasjonalistisk propaganda.

Ifølge New York Times fremhever tyske nasjonalister og nazister slaget som et bevis på tyskernes overlegenhet og kampferdigheter.

Avisen skriver også at nasjonalister omfavnet Arminius som et symbol på tysk identitet, og på en som har forenet folket. I 1875 ble det reist en statue av Arminius i Teutoburgerskogen, og i 2009 organiserte det høyreekstreme partiet Det Nasjonaldemokratiske parti i Tyskland, en minnemarsj for høvdingen. Slagordet for minnemarkeringen var «2000 års kamp mot utenlandsk infiltrasjon».

Vil ta tilbake historien fra ytre-høyre

POLITISERT: Serieskaperne hadde som mål å ta tilbake historien fra ytre-høyre-siden. Foto: Netflix.
POLITISERT: Serieskaperne hadde som mål å ta tilbake historien fra ytre-høyre-siden. Foto: Netflix. Vis mer

Serieskaper Arne Nolting sier i et intervju, omtalt av New York Times, at han visste at slaget har blitt politisert av nasjonalister og nazister. Nolting forteller at deler av serieskapernes motiv til å lage «Barbarians», er at de nettopp hadde lyst til å ta tilbake et svært viktig øyeblikk i Europas historie fra ytre høyre.

Han sier også serien har blitt positivt mottatt i Tyskland, og at den får skryt for å være historisk nøyaktig.

Seriens andre skaper, Jan Martin Scharf sa at produksjonsteamet hadde tatt en bevisst grusom tilnærming til materialet, for å unngå å forherlige volden i mellom gruppene.

- Arminius ble brukt i propaganda

I en masteroppgave fra Job Mestrom fra Universitetet i Nijmegen i Nederland skriver han om Arminius sin betydning i nasjonalsosialismens ideologi og propaganda. Hans konklusjon er at historien om Arminius ble brukt i propagandaen i nasjonalsosialismen, men at han ikke var en svært sentral figur.

- Legenden om Arminius har blitt brukt av nazistene til å vise sin egen ideologi. Det er imidlertid viktig å ikke overdrive viktigheten av disse propagandakildene. Arminius var verken den sentrale historiske figuren i nasjonalistisk ideologi, eller deres propaganda, skriver Mestrom.

Han skriver også at Hitler mottok en kopi av teaterstykket «Die Hermannsslacht» i 1933. Stykket omhandlet slaget om Teutoburg-skogen og Arminius sin kamp. Hitler skal ha respondert med at den andre kampen om skogen, ville være en suksessfull metafor ved neste valg.

Romernes styrke ble nederlaget

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Dag Einar Thorsen, sier til Dagbladet at slaget ble brukt som et symbol på grunnleggelsen av den tyske nasjon i keisertiden.

- Tyskerne ble noe mer enn omreisende grupperinger av nomader og røvere. Her klarte man å organisere de germanske stammene til en koordinert motstand mot den romerske overmakten, og man vant. De kunne blitt et lett offer for romerne, men de klarte å organisere seg og lære av romerne.

Thorsen sier germanerne brukte romernes fordel mot dem i slaget.

- Romernes viktigste styrke var organisasjonen. De hadde en organisert hær, forsyningslinjer og logistikk. Det lærte de germanske stammene av, de organiserte seg og vant. De brukte romernes grep mot dem selv.

Lærte krigskunst

Den svært historisk interesserte norske frilansjournalisten Asbjørn Svarstad bor i Tyskland. Han sier til Dagbladet at Ariminius, som skal ha vært leder for germanerne, ble bortført til Roma som barn.

- Han hadde lært krigskunst i Roma, og så kommer han tilbake og tar ledelsen over sine egne. Som utlært militærstrateg, visste Arminius utmerket godt hvordan romerne tenkte og slåss. Dermed kunne han bruke deres egne metoder mot dem selv, sier Svarstad.

Svarstad mener slaget har foregått på en annen måte, enn narrativet som har blitt etablert.

- Det er helt tydelig at tingene har foregått på en annen måte enn de blir beskrevet i de første forestillingene. Germanerne som sloss mot romerne i skogen var antakelig trente soldater, og hadde en helt annen bakgrunn enn å være en gjeng med naturmennesker som gjør opprør. Narrativet er at stammer med bøndene, jegere og fiskere slår seg sammen mot en felles fiende, sier Svarstad.

BRUKT I PROPAGANDA: Germanernes seier over Romerriket ble tidligere brukt som symbol på tysk overlegenhet. Nå er historien en annen. Foto: Netflix.
BRUKT I PROPAGANDA: Germanernes seier over Romerriket ble tidligere brukt som symbol på tysk overlegenhet. Nå er historien en annen. Foto: Netflix. Vis mer

Mindre brukt i dag

Førsteamanuensis Thorsen mener slaget ikke blir brukt like mye som et symbol i dag, som det ble tidligere.

- I keisertiden var slaget ved Teutoburgerskogen viktig. Men etter nazistene har det vært ubrukelig som symbol. Det forbindes med nazistene. Derfor har det ikke vært så mye brukt i offisielle sammenhenger, sier Thorsen.

Videre fortsetter han med å si at nynazister i dag, er mer sparsommelige med å bruke nazistiske symboler, siden de da kan støte potensielle sympatisører fra seg.

- Norske og tyske nynazister i dag, tyr mer til symboler fra nordamerikansk høyreekstremisme. Nynazistiske grupperinger er ganske sparsomme med bruken av gamle nazistiske symboler, sier Thorsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer