Barbarisk besøk i Bergen

Hvem er egentlig barbaren Conan? Bortsett fra at han er en av de store suksessene i norsk tegneserieverden på 1990-tallet? Og bortsett fra at han er en fribytter og omvandrende kjempe i en oppdiktet og nådeløs verden som eksisterte rundt 10000 år før Kristus?

- Conan er en kraftfull skikkelse, en mann med store ressurser. Han er enkel, men ikke dum. Først og fremst elsker han frihet, frihet til å leve slik han ønsker det, sier John Buscema (71), som har tegnet Conan-serien fra 1973 til serien opphørte i USA i fjor. I dag kommer Buscema til Bergen, der han er en av hovedgjestene på tegneseriefestivalen Raptus.

Om Conan-serien er mer eller mindre ute av det amerikanske markedet, er hans popularitet i Norge stadig økende. Conan ble lansert av Semic i 1984, men ble nedlagt etter et år. I 1990 startet Bladkompaniet utgivelsen på ny. I sin tiende årgang selger det månedlige Conan-heftet et opplag på 46000. I tillegg er 29 Conan-album utgitt, 20 pocketbøker, to lekre luksusbøker i svart innbinding, og nylig ble en fargeutgivelse en overraskende opplagssuksess.

Fantasy


Conan er en del av fantasybølgen som ruller over Norge. Den opprinnelige forfatteren, texaneren Robert E. Howard (1906- 1936), var en pioner innen sjangeren da han utga den første av en serie Conan-fortellinger i 1932. Selv var han en depressiv sjel, en to meter høy, ulykkelig kjempe som tok sitt eget liv da han fikk vite at hans mor lå for døden. Dagen etter døde moren.

I 1970 begynte Marvel Comics å lage tegneserieversjoner av Conan. Tegneren Barry Smith lagde en litt forfinet, Rafael-inspirert Conan. Mer kontur, kraft og drama over skikkelsen ble det da John Buscema overtok serien.

Et heltebilde


- Conan har en moralfølelse i en brutal verden. Kanskje ikke så mye mer brutal enn vår, forresten. Forskjellen er at man den gang måtte bruke sverd, i dag må man bruke hjernen, hvis man har noen. Conan er en uredd type som stadig hjelper folk i nød, enten det er hele landsbyer som er truet eller enkeltpersoner som trenger en støttende hånd.

- Er han et sunt heltebilde for unge lesere?

- Ja, i den forstand at han ønsker å gjøre det gode. Noen ganger tenker han riktignok ikke før han handler. Han lykkes ikke alltid. Men viljen er der. Han er i stand til å skille mellom godt og ondt.

En legende


- Bidrar du som tegner til å forme hans personlighet?

- Absolutt. Det har noe med måten jeg lar ham gå, snakke, sitte, bevege seg på. Muskler kan alle tegne, men hvordan beveger han fingeren? Hver rute er en verden for seg. Hos Marvel var det tegneren som utformet og komponerte historien og ga den flyt. Forfatteren bidro bare med et utkast. Det ga meg en frihet jeg satte pris på.

John Buscema er en legende i tegneserieverdenen. Som ung lærte han av sine forbilder: Alex Raymond med «Lyn Gordon» og «Jungle Jim», Milton Caniff med «Terry og piratene», Hal Foster med «Prins Valiant», Burne Hogarth med «Tarzan» og Jack Kirby med «Captain America». Allerede på 40-tallet tegnet han serier for Marvel Comics. I 1950-åra tegnet han blant andre Roy Rogers og Tarzan, fra 1966 fulgte en ny omgang med superheltserier for Marvel: Spiderman, The Avengers, The Fantastic Four, Hulken, Ka-zar og ikke minst den lekre Silver Surfer.

Troverdig


- Men jeg har likt Conan best, fordi serien er mer realistisk. Dette kunne ha hendt. Han må stole på muskelkraft og smarthet, han kan ikke fly eller trylle. Han er sårbar.

- Brukte du modell? For eksempel til Conans kvinnebekjentskaper?

- Nei, de er et produkt av min drømmefantasi.

- Savner du Conan?

- Overhodet ikke. Jeg tegner hver dag. Men aldri serier. Jeg studerer verden og menneskene i hverdagen og tegner det jeg ser. Slik for eksempel, sier Buscema og tar et ark og en blyant. I full fart improviserer han en pennetegning av en liten jente med en hund.

- Se her, sier han. - Her har du to superhelter.

CONAN I DAGBLADET: Den sagnonsuste tegneren John Buscema presenterer barbaren Conan på en spesialtegning for Dagbladets lesere.