Barbie-western

Stjernespekket western uten gnist og krutt.

FILM: Hvor sporet dette av? Spillefilmdebuten til de norske reklamefilmmakerne Joachim Rønning og Espen Sandberg har ingredienser til suksess - stjernene Salma Hayek og Penelope Cruz, franske Luc Besson på manus- og produsentsiden, dessuten Mexicos spektakulære westernlandskap. Men «Bandidas» er blitt som det skuffende fyrverkeriet der noen har glemt å tilsette kruttet. Det er mulig at feilen ligger i manuskriptet. Filmen er antakelig ment å være en westernkomedie, men komikken er så overtydelig at den blir ufrivillig parodisk. I tillegg er timingen for langsom og vitsene for platte. To damer som kjefter når de skal skyte, slåss med hverandre i stedet for med skurkene, krangler om hvem som kysser deiligst osv., er ikke banebrytende humor med mindre aktørene har et særskilt komisk talent. Man kan si mye pent om Salma Hayek og Penelope Cruz, men store komedienner er ingen av dem.

Barnslig

Det overspilte, overtydelige og nesten pedagogisk utlagte i denne filmen likner en fortellerstil man anlegger overfor barn. «Bandidas» minner meg faktisk om de såkalte Barbie-filmene, der dukken Barbie spiller hovedrollen i animerte versjoner av «Nøtteknekkeren» og «Svanesjøen». Småjenter elsker det, men vokser det heldigvis fort av seg.«Bandidas» blir liksom Barbie-versjonen av «Butch Cassidy and the Sundance Kid». Hayek og Cruz, som hver for seg er oppegående skuespillere, spiller her henholdsvis velutdannet overklassefrøken og jordnær bondejente i Mexico på 1880-tallet. De utvikler edle Robin Hood-holdninger når en grådig og morderisk nordamerikaner (Dwight Yoakam, bedre countryartist enn skuespiller) kommer for å robbe både land og gullbeholdning fra de stakkars innfødte. Jentene får et lynkurs i bankrobbing fra en gammel veteran (Sam Shepard), og så braker det løs. I korsett og nakne skuldrer. Etter hvert hjulpet av en litt nerdete detektiv fra New York (Steve Zahn) som gjør sitt beste for å stå imot pikekyss i tide og utide.

Forutsigbart

Det er mye som er fotogent i filmen; landskap, kostymer, hester og banditter er vakre og fargerike. Her er enkelte flotte scener, særlig en slåsskamp i sakte kino på et tog. Men spenningen i intrigen er dessverre så fraværende, skurkene så ufarlige og utgangen så forutsigbar, at man aldri underveis frykter at det skal tilstøte de to bandidas\'ene noe som helst. Bortsett fra et gjesp eller to i salen.

  •  «Bandidas» hadde norgespremiere under Kosmorama-festivalen i Trondheim i går, og får vanlig kinopremiere 7. april.