SORG: Folk samlet seg på Plaça de Catalunya midt i Barcelona og bar det katalanske flagget med sørgebånd. Samstemt ropte de: «No tinc por!» - «Jeg er ikke redd!» Foto: AFP / NTB Scanpix / LLUIS GENE
SORG: Folk samlet seg på Plaça de Catalunya midt i Barcelona og bar det katalanske flagget med sørgebånd. Samstemt ropte de: «No tinc por!» - «Jeg er ikke redd!» Foto: AFP / NTB Scanpix / LLUIS GENEVis mer

Barcelona er ikke redd!

Paris, Nice, Brussel, Berlin, Manchester, Stockholm, Madrid og nå Barcelona. Voldelige islamister fører i Europa en krig uten ende som de ikke kan vinne, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Barcelona er ikke et hvilket som helst mål for de som vil stå fram som «hellige krigere», men kystbyen Cambrils 110 kilometer lenger sørvest i Catalonia kan være tilfeldig eller det letteste tilgjengelige målet. Barcelona er en kosmopolitisk metropol i Europa og ved Middelhavet, en dynamisk storby med en økonomi og kultur som har trukket til seg innvandrere fra andre deler av Spania og fra alle verdenshjørner. Med sine mange forlagshus har byen vært den litterære hovedstaden for hele den spansk-språklige verden fra før Miguel de Cervantes ga ut «Don Quijote» i to bind i 1605 og 1615. Barcelona er ikke bare hovedstaden i landsdelen Catalonia i Spania, men også den kulturelle hovedstaden for katalanerne nord for Pyreneene, i Frankrike. Byen er et yndet reisemål for folk fra hele verden. Den som gjennomfører et terroristisk massedrap i Barcelona får oppmerksomhet verden over. Og den som kjører inn blant fotgjengerne midt på paradegata Las Ramblas for å meie ned flest mulig kan være temmelig sikker på å ramme folk fra mange land.

Dette er det blodigste angrepet på spansk jord etter 11. mars 2004, da ti bomber gikk av på fire tog i hovedstaden Madrid og tok livet av 191 mennesker. Tre av de mistenkte sprengte seg til døde og drepte en politimann tre uker seinere, da politiet gikk til angrep på ei leilighet hvor de hadde forskanset seg. Angriperne hadde tilknytning til islamister i Marokko, til Groupe Islamique Combattant Marocain (GICM). Dette massedrapet fikk uventede politiske følger. Sittende statsminister José María Aznar fra det konservative Folkepartiet (PP) la straks skylda på den baskiske uavhengighetsbevegelsen ETA, men det viste seg å være forhastet. Tre dager etterpå var det valg til parlamentet, velgerne vendte seg raskt mot Aznar og José Luis Rodríguez Zapatero fra Sosialistpartiet (PSOE) overtok som statsminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne gang var de to angrepene mindre dødelige. Foreløpig har 14 mennesker mistet livet i Barcelona. I Cambrils i fylket Tarragona skjøt og drepte politiet fem som satt i den angripende bilen. En av de påkjørte døde seinere av skadene.

Hvem som står bak denne gang må vi vente med å fastslå til etterforskerne har gjort sitt arbeid. Den Islamske Staten (IS) har gjennom sitt talerør Amaq påtatt seg ansvaret. Angivelig er det en hevn mot deltakerne i den koalisjonen som er i ferd med å nedkjempe IS i Syria og Irak. Spania har imidlertid mer nærliggende islamister rett over Middelhavet, hvor ulike væpnede grupper i ulik grad har forbindelser til Al-Qaida i Islamsk Maghreb (AQMI). De har som et uttalt mål å gjenreise Al-Andalus, som fra 711 til 1492 hadde underlagt seg større og mindre deler av den iberiske halvøya. I et bredt belte fra vest til øst i Sahara pågår det en krig mot væpnede, islamistiske grupper. Søndag 13. august angrep to islamister et spisested i Ouagadouguo, hovedstaden i Burkina Faso, hvor 18 ble drept. Dagen etter kom to angrep mot FN-styrkene i Mali, hvor også Spania deltar med soldater, med ni dødsofre. Mange angrep i nabolandene er planlagt i Mali, og deler av statsløse Libya er et fristed for grupper som hevder tilknytning til AQMI eller IS. Algérie, Tunisia og Marokko har vært rammet av disse «hellige krigerne» og kjenner seg truet.

De enkle «våpnene» som ble brukt i Barcelona og Cambrils, to biler, krever ikke vanskelige forberedelser, men de var tydeligvis samordnet. Det kan tyde på ideologisk tilknytning, men ikke logistisk hjelp fra en større organisasjon. Etterforskerne tror de skyldige tilhørte ei celle på 12 personer.

Smeltedigelen Barcelona og omlandet har vært det viktigste samlingspunktet for muslimer og for ytterliggående islamister i Spania, sammen med de to enklavene Ceuta og Melilla på den marokkanske kysten. I landsdelen Catalonia er det 256 moskeer og 79 av disse, hver tredje, tilhører salafistene, ifølge La Generalitat, landsdelens regjering. Salafistene går inn for en islamsk verdensorden etter en bokstavtro tolking av Koranen. De er særlig sterke i Barcelona og Tarragona. I det muslimske samfunnet på 490 000 mennesker i Catalonia utgjør salafistene likevel bare rundt fem prosent.

Av mange anses salafistenes moskeer for å være forværelset til eller det ideologiske forsvaret for voldsbruk. Men, ingen av de 30 siste arresterte «hellige krigerne» hadde gjennomgått radikalisering hos salafistene, opplyste landsdelens politi i fjor.

De som er arrestert nå synes å ha tilknytning til Marokko. Før disse to angrepene hadde 51 mistenkte «hellige krigere» blitt arrestert i Spania i år. Antallet var 69 i fjor og 75 i 2015, ifølge avisa El País.

Angrepene fra islamistene kommer i opphetede og forvirrende politiske tider i Catalonia. Der pågår en kamp innad blant innbyggerne om landsdelen skal melde seg ut av Spania og erklære seg uavhengig. Dette setter også Catalonias regjering i bitter strid med landets regjering i Madrid. Presidenten i La Generalitat, Carles Puigdemont, har ikke vært på talefot med Spanias statsminister, Mariano Rajoy. Samtidig står det voldsom strid om innvandrerplagen fra utenlandske feriegjester som ødelegger boligmarkedet og endevender nabolag i Barcelona. Byens ordfører, Ada Colau, kjemper en hard kamp mot korttidsutleie av leiligheter og portalene på internettet som formidler disse. Folk demonstrerer i gatene, og slagord mot turist-plagen er å se overalt.

Som fra en annen verden bryter «hellige krigere» som vil bli martrer for et nytt kalifat, inn i alt dette. Men fredag fylte innbyggerne Plaça de Catalunya til trengsel. Der sto kong Felipe, statsminister Rajoy, president Puigdemont, ordfører Colau og flere andre politiske ledere side om side. De holdt et minutts stillhet for de døde før hele folkemassen i flere minutter klappet i hendene og ropte samstemt: «No tinc por!» - «Jeg er ikke redd!»