PROTEST: Protester i Oxford i 2007 i forbindelse med at Nick Griffin fra British National Party (BNP) og historikeren som benekter at Holocaust fant sted, David Irving, debatterte ytringsfrihet på Oxford Union. Foto: AFP PHOTO / JON ENOCH
PROTEST: Protester i Oxford i 2007 i forbindelse med at Nick Griffin fra British National Party (BNP) og historikeren som benekter at Holocaust fant sted, David Irving, debatterte ytringsfrihet på Oxford Union. Foto: AFP PHOTO / JON ENOCHVis mer

Debatt: Krenket av trigger warning

Bård Larsens latskap krenker meg

Før man kritiserer noe er det fint å faktisk sjekke at så er tilfelle.

Meninger

«Den nye folkesporten er å være forarget over det andre skriver.» Vel, i følge Bård Larsen i alle fall. Som den intelligente hvite mannen han er, så gjør han selvfølgelig ikke slik. Han er alt for rasjonell til det! Bård Larsen bruker hodet, som en tysk filosof sa.

Tarjei Røsvoll, jusstudent
Tarjei Røsvoll, jusstudent Vis mer

På sedvanlig vis for en samfunnsdebattant skriver Larsen at vi må se til Amerika, Sverige og Storbritannia, der studenter ber om å ikke bli krenket. De ber om å få avlyst forelesninger med folk de ikke liker, og vil ha advarsler mot støtende innhold.

I Norge har heldigvis ikke «slike tilstander» kommet enda. Eller er det kanskje ikke like lett å karikere noe når vi ser konteksten det blir ytret i?

Siden Larsen ikke lenker til noe kilde på det han skriver, satser jeg på at han sikter til den Britiske Studentunionens «No platforming»-policy. Den sier at unionen ikke skal dele plattform med, eller gi plattform til rasistiske eller fascistiske organisasjoner. Hvilke organisasjoner dette er blir vedtatt av en komité og så langt er seks organisasjoner på lista: Al-Muhajiroun, British National Party, English Defence League, Hizb-ut-Tahrir, Muslim Public Affairs Committee og National Action.

Å ikke ville dele plattform med disse handler ikke om å «ikke ville bli krenket». Det handler om at studentunionen ikke ønsker å gi de en plattform. Altså en redaksjonell vurdering. Akkurat som vi i Studentersamfunnet i Bergen ikke inviterer Profetens Umma eller Stormfront. Man må gjerne kritisere disse redaksjonelle vurderingene, men å kalle det «krenkelseskultur» er både uærlig og intellektuell latskap.

Det andre fenomenet som omtales er «trigger-warnings». Larsen skriver at slike «brukes av studentene for å sende ut advarsler på sosiale medier når forelesere sier noe de oppfatter som ufint.»

Feil. En trigger-warning er en advarsel om innhold som potensielt kan utløse psykologiske traumer. Som når nyhetene advarer mot sterke bilder. En trussel mot ytringsfriheten, mener Larsen. De av oss som har traumer (eller lytter til de med traumer) ser dette som en helt nødvendig forutsetning for at de også skal kunne delta i den offentlige samtalen. Slik er det en utvidelse av ytringsfriheten.

Før man kritiserer noe er det fint å faktisk sjekke at så er tilfelle.

Grunnleggende sett handler ikke dette om «krenkelse» og identitetspolitikk som har gått amok. De av oss som ser på kjønnsroller som problematiske blir ikke «krenket» av at nok et reklameselskap lager en video som fremmer disse, eller at en politiker uttrykker sin misnøye over at kvinner bidrar i arbeidslivet.

Vi ser slike utsagn og påpeker at «det er en måte å tenke på som ikke har rot i virkeligheten», og så forsøker vi å formidle dette til vedkommende. Som når vi forteller Mannegruppa Ottar at kvinner ikke bare hører hjemme på kjøkkenet, og at jødene nok ikke vil bli ansvarlig for tredje verdenskrig gjennom Hollywood-propaganda.

Utenfra ser dette kanskje ut som om en vanlig familiefar som deler en alle barna-vits og plutselig får hele Facebook og Twitter mot seg, og henges ut til spott og spe, med meldinger til arbeidsgiver og det som hører til.

Men at media drar det ut av proposjon, det kan vi nesten ikke svare for. At eldre professorer eller samfunnsdebattanter påstår vår reaksjon er noe annet enn hva den faktisk er, kan vi heller ikke svare for.

Å påpeke at dårlige holdninger blir fremmet gjennom verbale og ikke-verbale uttrykk, er helt nødvendig dersom man skal få folk til å endre holdningene sine. Er du uenig i hvilke holdninger som er dårlige og hvilke som er gode, får man argumentere for det. Ikke påstå at motparten er krenket. Det er bare latskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook