MATPAKKE: Noe de fleste, men langt fra alle har. Og som sjeldnere enn anbefalt inneholder frukt og grønt. Foto: Frank May / NTB scanpix.
MATPAKKE: Noe de fleste, men langt fra alle har. Og som sjeldnere enn anbefalt inneholder frukt og grønt. Foto: Frank May / NTB scanpix.Vis mer

Bare barnemat

På Stortinget kan politikerne spise seg mette i lunsjen for 20-30 kroner. På en skole i nærheten går barn på tomgang.

Kommentar

På arbeidsplassen har mange voksne både jobbfrukt og en kantine med billig mat, sponset av arbeidsgiver. Slik er det også på Stortinget og i departementene. Det er dem vel unt. Det problematiske er at mens politikerne spiser og drikker på statens regning, så unner de ikke skolebarna det samme. Barna får ikke så mye som et eple. Gratis skolemat er en fjern drøm. Skolebarna er overlatt til matpakka som foreldrene smører — eller ikke smører.

Helsedirektoratets skolematundersøkelse fra 2013 viser at de fleste elever i barneskolen, 95—98 prosent, har med matpakke. Med et elevtall på rundt 60 000 per trinn, blir det likevel mange tusen barn hver dag uten mat. En Ipsos MMI-undersøkelse for Melk.no i fjor, er mer urovekkende. 50 000 skolebarn mangler matpakke daglig. Ifølge begge undersøkelsene går andelen matpakkespisere stadig ned.

For de som har matpakke, varierer kvaliteten veldig. De som får Kaluza-boks med grovbrød, hjerteformede egg og oppskåret frukt, er i mindretall. Under halvparten har med seg frukt og grønt, viser tallene fra direktoratet. Matpakkespisingen avtar på ungdomsskolen. Det blir kompensert ved at ungdomsskolene som regel har kantine, men like gjerne ved at ungdommene går utenfor porten for bolle og sjokomelk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske skolebarn spiser altså ikke bra nok, med helsemyndighetenes kostholdsråd lagt til grunn. Kosthold og helse henger sammen med hvilke sosiale og økonomiske forhold barna lever under. Sunn mat er dyrt og krever tid og kunnskap. Usunn mat er billig og tilgjengelig. Og nå øker forskjellene og antallet fattige barn i Norge. SSB-tall fra februar viser at 84300 barn lever under fattigdomsgrensa i Norge, det er 6100 flere enn året før. Størst andel fattige er det i hovedstaden. I 2006 slo en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet fast at gratis skolemat er et kinderegg: Det gir bedre kosthold for alle elever. Effekten er størst for barn fra ressursfattige hjem. Dette bidrar igjen til sosial utjevning, til bedre klassemiljø og bedre læringsutbytte for elevene. Internasjonal skoleforskning viser at skolemat har positiv virkning på oppmøte, konsentrasjon, minne, humør, testresultater og mental helse.

Foreldrene har ansvaret, sier skolematmotstanderne. Fint prinsipp, men det hjelper ikke dem som går sultne. Dessuten er det ikke helt rett. Folkehelse er et offentlig ansvar. Folkehelseloven og Opplæringsloven sier at skolen har ansvar for helse, trivsel og læring. I skolen kan gode kostvaner legges for resten av livet.

Noen ting var bedre før. Fra 1890-åra ble det servert mat i norsk skole til vanskeligstilte barn. Så ble det et tilbud for alle. Den såkalte Oslo-frokosten besto av melk, brød med ost, eple, appelsin, gulrot eller kålrot og ei skei med tran i måneder med «r». På 1960-tallet opphørte tilbudet og skolemat ble et privat ansvar. I dag er Norge ganske alene om ikke å tilby skolemat. Land vi liker å sammenlikne oss med, Sverige, Finland, Storbritannia og USA, har alle matservering på skolen.

Det er på tide å tenke om igjen. Mens heldagsskolen er et omstridt og uklart prosjekt, bør en matsatsing kunne være et minste felles multiplum. Ordningen med gratis skolefrukt varte i noen år, men ble fjernet av den blå regjeringen. Selv om ordningen var en suksess og kostholdsrådene besto. Regjeringen ville heller få til et lærerløft. Vel og bra, men det ene burde ikke utelukke det andre når begge deler trengs. Hvis ikke forutsetningene for læring er på plass, blir det som å sette stigen halvveis opp på veggen. Da er det ikke alle som når opp. KrF har vel ikke glemt Frelsesarmeens gamle slagord om suppe før frelse? Prinsippet er det samme her.

Gratis frukt var ikke for mye. Det var heller for lite. Og nå jobber Helsedirektoratet med nye retningslinjer for skolemåltidet. De anbefaler bedre oppbevarings- og serveringsmuligheter, bedre tilsyn, mer tid til spising og igjen — frukt. Nytt av året: Direktoratet mener at skolene bør servere mat til dem som ikke har med matpakke.

Om det ikke passer med ideologien, koble inn pragmatismen. Dette er en sak folk synes er viktig. I 2006 fant Helsedirektoratet at 86 prosent av skoleforeldrene er positive til gratis mat i grunnskolen. En undersøkelse fra januar i år, riktignok betalt av Arbeiderpartiet, men utført av Ipsos MMI, fant at 75 prosent av den voksne befolkningen støtter et slikt tiltak. Det er flertall blant velgerne til samtlige partier.

Skolemat koster, mer jo bedre tilbud barna skal ha. En universell ordning er det beste. Men en annen mulighet er å ta barnetrygd eller en egenandel fra de med best råd, la det være gratis for dem som trenger det og kalle det dugnad. Hent gjerne ressurser fra frivillige organisasjoner, privat næringsliv, lokale produsenter og initiativer som Gunhild Stordalens Eat og gjør mat til en del av undervisningen. Det er en god investering for samfunnet å mate barna, og å lære dem å fø seg selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook