PERFEKSJONERT PUNKESIRKUS: Green Day er på mange måter musikkens svar på Peter Pan; ungdommen kommer de aldri til å gi slipp på. Foto: Eirik H. Urke
PERFEKSJONERT PUNKESIRKUS: Green Day er på mange måter musikkens svar på Peter Pan; ungdommen kommer de aldri til å gi slipp på. Foto: Eirik H. UrkeVis mer

«Bare dobbelthakene som vitnet om at kalenderen ikke viste 1994»

Green Day ga punk og sirkus til folket.

|||KONSERT: Det noe ekstremt fascinerende over mennesker som tvilholder på ungdommen. Green Days vokalist og gitarist Billie Joe Armstrong — musikkens svar på Peter Pan — er en av dem. Med sine svartsotede emoøyne og punkehabitt, er han på mange måter verdens yngste 38-åring eller verdens eldste ungdom — alt etter hvordan man ser på det.

Men på Ullevaal Stadion i går kveld, var det ingen Kaptein Krok som ville sende Green Day hjem fra Oslos svar på Neverland. For med tempovekslinger mellom tregreps punkpop og storslåtte og svulstige semiballader, er de som skapte for stadionformatet.

P.A.R.T.Y Men i ærlighetens navn — dette handlet på mange måter ikke om musikken i seg selv. Green Day anno 2010 har utspilt sin rolle rent innovativt sett, det er altfor lenge siden poppunkklassikeren «Dookie», men jeg mistenker at nyskapning aldri har vært målet deres heller. Deres musikalske mantra består nok av de følgende fem feststemte bokstavene: P, A, R, T, Y.

Foto: Eirik H. Urke
Foto: Eirik H. Urke Vis mer

For med et bombe- og pyrobudsjett som man der og da kunne banne på at oversteg BNP'et til et middels stort afrikansk land, er det ingenting som er nedtonet og tekkelig med Green Day. Og hvis man plusser på den pubertale trangen til å sprute ned publikum med vanngevær, for så å skyte på dem med dorullkastere, og til slutt hente dem opp på scenen for å danse med dem, beviser det bare at Green Day har skjønt hva konserter handler om.

Det er absolutt ikke høykultur - men helt vanvittig morsomt.

Nostalgitripp Green Day må sies å ha en sprikende katalog å hente låter fra — med katastrofen «Warning» og den nevnte klassikeren «Dookie» som de to kvalitetsmessige ytterpunktene — men når de mot slutten av settet kjørte på med «Dookie»-troikaen «Longview», «Basket Case» og «She», var det bare de gryende dobbelthakene til Billie Joe Armstrong, Mike Dirnt og Tré Cool som vitnet om at kalenderen ikke viste 1994.

Den romerske dikteren Juvenals velkjente «brød og sirkus»-frase kan godt pensjonere seg. Med Green Day er det punk og sirkus til folket. Brød kan vi spise på gamlehjemmet.

Foto: Eirik H. Urke
Foto: Eirik H. Urke Vis mer
Foto: Eirik H. Urke
Foto: Eirik H. Urke Vis mer