Bare en brikke?

Viktigste bok fra krigen i høst.

BOK: David Cesarani er professor i historie ved Royal Holloway College ved London University, og har vært studiedirektør ved Wiener Library, Storbritannias største Holocaustbibliotek. Den i alle betydninger av ordet store boka kom på engelsk i 2004, og foreligger heldigvis allerede nå på norsk. Den er greit oversatt til flytende og lettlest norsk, bare noen få steder henger engelsk ordstilling igjen. Undertittelen, «Byråkrat og massemorder», er det imidlertid grunn til å dvele ved. Cesaranis undertittel er «Hans liv og forbrytelser». Han stiller mange kritiske spørsmål til teoriene til sosiologen Sigmund Baumann og filosofen Hannah Arendt, som forklarte Eichmann og holocaust ved byråkrati og arbeidsdeling. Nå er det ingen tvil om at Adolf Eichmann var byråkrat, men var han en typisk byråkrat?

Ondskapens banalitet


Den engelske historikeren støtter seg eksplisitt til sin amerikanske kollega Peter Novick, som hevder at holocaust ofte blir sett på ikke bare som enda et resultat, men som selve symbolet på ’modernitet’ med byråkratisk rasjonalitet og fragmentering av ansvar. Det er ikke det at dette ikke er riktig, hevder Novic, men det forklarer så lite. Forfatteren hevder at Arendt kunne utvikle teorien om ondskapens banalitet fordi hun hadde de samme fordommene mot østjøder som hadde vært så vanlige i Tyskland (og resten av Europa).

Alt dette betyr imidlertid ikke at boka er tørr teori. Tvert om er det en ypperlig innføringsbok til alle som skal sette seg inn i problemene ved å forstå folkemord når det igjen foregår rettssaker om dette på europeisk jord, og i ei tid da verden strømmer over av flyktninger fra fattige områder og som resultat av etnisk rensing.

Heller ikke dette betyr at boka er en slags innføring i etiske spørsmål, men den har også den kvaliteten. Boka er en biografi over Adolf Eichmann (1906-1962) som satt på kontor og forsynte utryddelsesleirene med jernbanetog på jernbanetog med jøder fra tyske og tyskokkuperte områder.

Forbilledlig framstilling


Biografien følger Eichmann gjennom hans oppvekst og innmelding i nazipartiet og karriere i kontoret som hadde med frimurere og jøder å gjøre. Nå viser boka at Eichmann gjorde noe langt mer enn å sitte på kontor, han var både rundt i de okkuperte landene hvor jødene skulle hentes, til og med i Danmark, og i leirene hvor de havnet. Det som har voldt problemer med Eichmann tidligere var at han ikke framsto som en glødende og fanatisk antisemitt. Hvordan var det da mulig å sende millioner i gasskammer?

Denne boka gir en forbilledlig framstilling av hvordan politikken overfor jødene fra deportasjon til utryddelse ble utviklet delvis på grunn av forhold som skjedde på slagmarken, delvis fordi ulike etater i nazistaten konkurrerte om ha den mest vidtgående politikken overfor jødene. Det var Hitler, Himmler og Heydrich som utviklet den endelige løsningen høsten 1941, Eichmann skulle sette den ut i livet. Framstillingen av denne utviklingen i politikken overfor jødene fra 1938-41 og 1941-42 har karakter av å kunne bli en standardframstilling.

Aktiv rolle


Mot slutten av krigen, da jødene i Ungarn skulle deporteres, spilte Eichmann en særdeles aktiv rolle. Det er et på mange måter nytt bilde av Eichmann som trer fram, han forlot ofte kontoret og var ute i felten. Da krigen gikk mot slutten organiserte han en liten geriljagruppe som skulle slåss videre i alpene. Men han ga opp, fikk seg en soldatuniform og fant på et annet navn. Han klarte å holde seg skjult i Tyskland og Østerrike helt til 1950, da fikk han hjelp av flyktningruta som Vatikanet hadde opprettet fra Italia til Argentina. Familien fulgte etter. I 1960 kom den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad på sporet av Eichmann, kidnappet han og fikk han smuglet ut av Argentina til Israel hvor han ble stilt for retten.

Rettssaken


Kapitlet fra rettssaken er bokas lengste, kildemateriale er enormt, alt som ble sagt i avhør og rettssak ble tatt opp på bånd og skrevet ut. Det er tusenvis av sider, men den engelske historikeren har vist å trekke fram det som belyser og kompletterer bildet han har tegnet tidligere, i tillegg til at vi her får Eichmanns egen versjon og hvordan han reagerte på å bli imøtegått av vitner og korrigert.

Det har kommet mange bøker om krigen de siste åra som hovedsakelig er kommersiell spekulasjon i et spennende tema og som ofte også har en vemmelig militaristisk bismak. Denne boka er noe annet, den er problematiserende og naturligvis ikke krigsforherligende, den raffinerer kunnskap fra fortida som har gyldighet for framtida.