FØR OG NÅ: Alpinlandslaget for funksjonshemmede trener til Paralympics i 2006. Her ved Daniel Pettersen på Kongsberg skisenter. - I dag er bildet helt annerledes, Norge har ikke mange utøvere med, skriver Sverre Bergenholdt.
 
Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
FØR OG NÅ: Alpinlandslaget for funksjonshemmede trener til Paralympics i 2006. Her ved Daniel Pettersen på Kongsberg skisenter. - I dag er bildet helt annerledes, Norge har ikke mange utøvere med, skriver Sverre Bergenholdt. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

«Bare» en folkefest- eller?

Norge vil som arrangør kunne vise IOC og verden for øvrig hva sanne idrettsverdier er.

Meninger

I diskusjonen rundt et fremtidig OL/PL i Oslo 2022 finner vi mange ulike synspunkter og mange er skeptiske. Slik debatten har utviklet seg har det etter hvert blitt mye synsing: Det blir for dyrt — IOC er udemokratisk — de olympiske idealene er ikke lenger de samme... Jeg ser alle disse argumentene, men samtidig så ser jeg veldig mange muligheter.

Selv fikk jeg poliomyelitt i en alder av 2 år, og bruker i dag rullestol. I 1960 startet handikapidretten opp her i landet. Jeg fikk prøve meg på svømming, bordtennis, sittende volleyball. En helt ny verden åpnet seg og er trolig en viktig grunn til at jeg i dag i en alder av 68 år fortsatt er i fullt arbeid. Idretten ga meg et nytt liv.

Mine idretter ble etter hvert «sittende volleyball» og «kjelkehockey». Som utøver, og etter hvert leder, har jeg deltatt i mer enn 10 paralympiske leker. I tillegg har idretten gitt meg fine opplevelser, mange gode venner og mye erfaring både som utøver og senere som en av idrettens mange frivillige.   På samme måte har OL og norsk suksess vært viktig for utviklingen av norsk idrett på alle plan og for hele landet vårt. Her er ikke minst vinterlekene viktig, vi snakker om vår troverdighet som foregangsland innen vinteridrettene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror derfor at et OL/PL 2022 på nytt kan gi norsk idrett et løft. Det kan skape varige verdier og legge til rette for viktig etterbruk. Dette vet vi: Ser vi på lekene i Oslo i 1952 og Lillehammer i 1994 er det den dag i dag anlegg og infrastruktur fra disse «folkefestene» som vi alle nyter godt av.  

Norge vil som arrangør kunne vise IOC og verden for øvrig hva sanne idrettsverdier er. Samarbeidet mellom vår barne- og ungdomsidrett, integreringen av funksjonshemmede i idrettsnorge, og samspillet mellom denne bevegelsen og staten er unikt. Slike verdier er ikke allemannseie, verken innen IOC eller i idrettsverdenen for øvrig.  

Dersom Kasakhstan eller Kina tildeles OL/PL vil vi ikke se den verdiforankringen som ligger til grunn i Norges søknad. Jeg tror at Norge gjennom et OL/PL 2022 kan snu IOC. Jeg vet at Norge må følge IOCs sitt charter, men likevel tror jeg at Norge og de ansvarlige vil nå frem- ikke minst fordi IOC i fremtiden trenger fornyelse. Sier vi nei risikerer i at trenden fra Sotchi fortsetter. Er dette noe vi ønsker å delta i?  

Jeg var så heldig å få oppleve Lillehammer i 1994. Det var stort i alle henseender, og Paralympics ble for første gang satt for fullt på dagsorden vinterstid. Hvor ville kjelkehockey vært i dag, uten satsningen fra Lillehammer i 94? Jeg hører at blant folket er det et flertall blant ungdommen som er for OL/PL 2022. Det er viktig, de er framtiden og vil se verdien og gleden av etterbruk og de verdier som her legges inn. Dersom ungdommen ønsker dette, skal vi lytte til dem. Vi andre «gamlingene» har allerede fått oppleve dette. 

OL/PL vil bli langt dyrere enn hva som er budsjettrammen, hevder flere. Dette bekymrer også meg, men jeg tror at et OL/PL 2002 i Oslo bør kunne planlegges med en nøkternhet som hindrer store overskridelser. Vi kan gjennom strenge krav til økonomisk styring vise IOC og verden en ny standard som stopper tidligere års sløseri.    

Jeg ser videre at en del skeptikere sier at vi ikke har råd og at vi kan bruke pengene på andre gode formål som helse, utdanning, boliger- smørbrødlisten over felt som trenger penger er lang. Men dessverre, hittil har jeg ikke sett noen garantere at pengene i OL/PL budsjettet vil havne andre steder om de ikke brukes til nettopp «folkefesten». Nå er jeg så gammel at jeg ikke lenger tror på julenissen. Dette er bare prat. Dersom vi sier nei er vi fort tilbake til hverdagen og de «lovede» midler til alle gode formål går i glemmeboken.   Derimot tror jeg at gjennom et OL/PL vil det tvinges frem nye løsninger, som nye anlegg, bedret infrastruktur osv. Dette så vi i 1952, i 1994 og det vil skje igjen. Dette vil ikke minst breddeidretten og befolkningen i sin alminnelighet få glede av.  

OL/PL medfører en rekke tiltak som satsning på miljø, helse, barn/ungdom, innovasjon, og kultur. Her er det bare vår egen fantasi som setter hindringer. Sammen kan vi i årene frem mot 2022 lage nasjonale aksjoner, massemønstringer, prosjekter, tiltak for blant annet å fremme folkehelsen. Dette må da kunne passe inn i «samhandlingsreformen» på en nærmest perfekt måte? Hvilket verktøy vi her kan få!   Dersom idretten, de offentlige sammen med private aktører og organisasjoner står sammen må vi kunne forvente et løft for folkehelsen i sin alminnelighet og for særskilte grupper i særdeleshet. Og dette vil favne hele landet. Norsk idrett viser vei, tar ansvar. 

Et OL/PL
trenger mange frivillige. Under Paralympics er dette av særskilt stor viktighet. I 2006 påtok NIF seg ansvaret for idrett for funksjonshemmede gjennom full deltakelse og integrering i norsk idrett. Dette har også skjedd i mange andre land, men det er kun i Norge at en samlet idrettsbevegelse tar det fulle og hele ansvar. Mye bra har skjedd, men det gjenstår fortsatt mye før NIF kan si at vi er i mål. Mange savner større tydelighet og deltakelse, ikke minst i lokale miljøer, i idrettslagene.  

Nå er det gått 8 år. Tenk om vi frem mot 2022 kan ta større felles ansvar og utfordre idretten til å tenke nytt. Idrettslag som fremover viser slik interesse og engasjement kan få med lokale trenere og ledere i frivillighetskorpset i 2022. Tenk deg hvilken kompetanse de da tar med seg hjem etter lekene. Da tror jeg at vi vil se et løft, en solid økning i lokal deltakelse og aktivitet for funksjonshemmede over det ganske land.   Toppidretten (OL) i Norge er verdenskjent.

Tidligere var også Norge en «medaljegrossist» innen Paralympics. I dag er bildet helt annerledes, Norge har ikke mange utøvere med i Paralympics. Terskelen for å være 24-timers utøver er høy, trolig for høy for mange. I mange land satses det på «vår» toppidrett annerledes enn i Norge i dag. Her hos oss skal vi alle være en del av eget lokalmiljø, vi skal være i jobb og leve lik nordmenn for øvrig. Men i motsetning til våre «olympiske topputøvere» får ikke handikapidretten sponsormidler eller økonomi for fullt ut å satse på paralympisk deltakelse. Her er paralympiske utøverne fortsatt «de sanne amatører».  

NIF bør derfor sammen med Olympiatoppen og norsk idrett for øvrig iverksette et talentutviklings-program for paralympisk deltakelse. Samtidig tror jeg at et slikt program vil føre til økt oppmerksomhet og rekruttering også til breddeidretten. Kort sagt, flere kommer med. Holdninger er også viktig. Man bør tenke nytt i forhold til fysisk aktivitet for funksjonshemmede i barnehagene og i skolen. Jeg tror det er for lett i dag å bli «fritatt» for fysisk aktivitet.

Da er veien kort inn i den digitale verden og man blir raskt fysisk inaktiv. Trening, fysisk aktivitet er viktig for oss alle, ikke minst dersom du har en funksjonshemning eller sykdom.   Idretten har gitt meg mye og jeg takker for det. Nå er det viktig at også morgendagens generasjon nordmenn får oppleve det samme. Men et OL/PL i Oslo 2022 må settes inn i rammer som sikrer de verdier og det økonomiske fundament som vi alle forventer.  

Velkommen til OL / Paralympics i Oslo 2022.