SJOKKERT:  Jeg har aldri opplevd å bli tiltalt på den måten før. Det opplevdes som krenkende, skriver artikkelforfatteren, som har mye erfaring på nett, men før dette, lite med nettdating. Foto: Gabriel Bouys / AFP / NTB Scanpix
SJOKKERT: Jeg har aldri opplevd å bli tiltalt på den måten før. Det opplevdes som krenkende, skriver artikkelforfatteren, som har mye erfaring på nett, men før dette, lite med nettdating. Foto: Gabriel Bouys / AFP / NTB ScanpixVis mer

Bare et klikk unna ...

«hei ja, kem e du då, vil du ha kos då?»

Meninger

Det er blitt mer og mer vanlig at single bruker nettet som arena når de skal finne seg en kjæreste.

Etter å ha prøvd meg på en av de mest vanlige datingsidene reagerer jeg veldig negativt på hele konseptet.

Jeg la inn en profil som beskrev meg selv på en til dels anonym måte. Hadde ikke profilbilde og synes selv jeg var ganske modig som kastet meg utpå i en alder av 54 år. Det var spennende.

Jeg fikk raskt besøk på profilen min, og det kjentes nesten ut som om noen kikket på meg i levende live. Det var derfor med spent forventning jeg åpnet den første mailen jeg fikk.

... Men ble ganske skuffet da jeg leste : «hei ja, kem e du då, vil du ha kos då?» fra en mann som kalte seg «fersk og god». Han var 60 år, fet med tre dobbelthaker og søkte kontakt med kvinner mellom 28-40 år. 

For det første, er det min erfaring som kvinne at de fleste henvendelsene av en sånn art betraktes som useriøse i den forstand at en blir snakket til som om man var en prostituert. Jeg har aldri opplevd å bli tiltalt på den måten før. Det opplevdes som krenkende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han  spurte meg ikke om bakgrunn, interesser, erfaring eller andre alminnelige ting, men kom med slibrige hentydninger, uten å presentere seg, eller på andre måter oppføre seg dannet.

Han hadde tydeligvis ikke lest profilen min i det hele tatt. Og slik fortsatte det bare.

De færreste skrev hele setninger, brukte ikke alminnelig dannet språk, og de som brukte stor bokstav og punktum kunne telles på en hånd.

Profilbildene avslørte mange direkte frastøtende menn, noen i bar overkropp, andre fotografert fra halsen og ned. Det var ellers mange dårlige fotografier rent fototeknisk.

Noen av bildene viste menn som utenfor nett ganske sikkert ville hatt problemer med å få «sjans» på en dame. Men på nettet oppførte de seg som om de kunne velge på øverste hylle.

Jeg begynte å kjenne på en ekkel følelse av å være innesperret i en dyrehage da jeg så noen av bildene og leste de egosentriske beskrivelsene av dem selv og deres mannlige ego.

I raden der en skulle krysse av for hva en ønsket av den kvinnelige motparten var alt blankt, bortsett fra rubrikken kvinne. De søkte seg bare en kvinne, helst blid og grei og snill og ukomplisert og gjerne leken, i tillegg til at de kunne være mer enn 20 år yngre enn dem selv, altså.

Jeg er en moden kvinne, utdannet førskolelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk og musikk. Har faglig integritet og mye ansvar i yrkessammenheng.

Når jeg i tillegg har bakgrunn fra speider og tensingmiljø i barndom og ungdom, så har jeg muligens utviklet et litt naivt og idealistisk menneskesyn, hva vet jeg.

Uansett  reagerte jeg spontant på å bli snakket til som om jeg var et objekt uten egne meninger. En av dem som skrev til meg roste meg til og med for å ha egne meninger?

Jeg fikk en isende kald følelse av hvordan de prostituerte må føle seg når de kun blir snakket til som et objekt for en kåt manns fantasier. Jeg sendte nok en mail til redaksjonen. Men ... uten å få svar.

Deretter begynte jeg å utforske mulighetene jeg hadde til å til å beskytte meg mot verstingene om ikke annet.

Jeg blokkerte dem jeg oppfattet som useriøse. Skjulte dem så de ikke kom frem på nettsiden min. Rapporterte mailene og slettet maileutvekslingen etterpå. Det gav meg en følelse av kontroll.

Noen av dem hadde foreslått å sende bilde av penis og jeg rapporterte samtlige av dem, men fremdeles uten å få svar fra redaksjonen. Jeg kjente på sjokk og vantro siden dette er en datingside det reklameres for både på Facebook og i TV reklame.

Jeg vet flere kjente som har funnet kjærester på nett, og jeg hadde oppfattet at dette var en stueren arena. 

Jeg snakket med to av venninnene mine for å få råd fra dem. De anbefalte meg å være forsiktig, å opprette en anonym hotmailadresse om jeg hadde lyst å bli nærmere kjent med noen. Men aldri oppgi e-mail, aldri ringe noen direkte og aldri møte noen alene om kvelden eller på øde strekninger. 

Det er de samme bildene på de samme medlemmene som går igjen fra ca ti år tilbake, sa de.

Jeg begynte å få en slags følelse av å befinne meg på et helt spesielt kjøttmarked, verre enn det en opplever på byen utenfor nettet. Listen over blokkerte medlemmer var passert 20 og jeg følte at jeg måtte flere grep for å kjenne meg trygg. Dette kun etter noen uker på nettstedet.

Jeg skrev et langt og åpent brev til redaksjonen og fortalte om mine erfaringer, men fremdeles uten å få svar fra dem. Jeg forstod at jeg ikke ville få pengene tilbake, men at jeg hadde muligheten til å slette hele profilen . Da begynte jeg å kjenne på sinne, og trass, og bestemte meg for å finne ut mer om den «dyrehagen» jeg nå en gang hadde betalt inngangsbilett for å oppholde meg i.

Derfor forandret jeg profilteksten til å handle om at jeg IKKE ønsket useriøse henvendelser, eller noen som helst kontakt som hadde undertoner av nettsex. Jeg markerte at jeg ønsket en alminnelig dannet kontakt, på en måte som om vi ikke befant oss på internett.

Og endelig - da kom det et par svar som var helt greie!

Jeg mailet en stund med en mann, men plutselig bare forsvant han, uten noen som helst begrunnelse for hvorfor. Han hadde oppgitt både navn og stilling så jeg kunne jo sporet ham opp, men i følge mine venninner var dette typisk. Ingenting jeg måtte ta personlig.

Men for oss som er vant til å ferdes andre steder på nett, men ikke sjekkesider er jo dette en merkelig og til dels respektløs måte å oppføre seg på?

Jeg forklarte for «neste mann ut» hva som hadde skjedd, og vi startet en mailutveksling som var veldig hyggelig.

Inntil han startet å snakke et slags kodespråk som jeg ikke forsto. Jeg konfronterte ham med det på en uskyldig måte og han betrodde meg at det fantes et hemmelig språk som man brukte når man var i kontakt med prostituerte. Han synes det var morsomt, bare.

En av kodene var «tur i skog og mark». Det betød at en søkte sex med en som var både dominant og subdominant. En annen kode var ett eller annet med «å passe lysmastene».

Men da hadde jeg gitt opp hele nettstedet og forklarte nok en gang en fremmed mann på internett at jeg ikke var prostituert, at jeg ikke søkte sex eller nettsex, men at jeg var et helt alminnelig menneske og at jeg tydeligvis ikke passet inne der bare.
 
Jeg ønsket ham lykke til og slettet profilen min uten å få pengene igjen.

Er disse datingsidene et åpent prostitusjonsmarked som alle vet om unntatt lille naive meg? Creepy.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook