TIL MINNE OM HOLOCAUST: I april blir det hvert år arrangert en «marsj for de levende» til minne om Holocaust-ofrene gjennom porten med påskriften «Arbeit macht frei» (arbeid gjør deg fri). Marsjen går den tre kilometer lange ruta fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til Birkenau i Polen. Foto: Alik Keplicz / Ap / NTB Scanpix
TIL MINNE OM HOLOCAUST: I april blir det hvert år arrangert en «marsj for de levende» til minne om Holocaust-ofrene gjennom porten med påskriften «Arbeit macht frei» (arbeid gjør deg fri). Marsjen går den tre kilometer lange ruta fra konsentrasjonsleiren Auschwitz til Birkenau i Polen. Foto: Alik Keplicz / Ap / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Krig

Bare halve krigshistorien fortelles

Elevene bør gjøres oppmerksom på at de er omgitt av mennesker som i en eventuell framtidig konfliktsituasjon vil henfalle til nazisme.

Meninger

Annen verdenskrig får fortsatt mye mediedekning, 72 år etter at den tok slutt. De siste tidsvitnene er i ferd med å forsvinne, og det er naturlig at de får dele sine opplevelser og erfaringer. Imidlertid er det jevnt over bare halve krigshistorien som fortelles, og det som forties er på ingen måte uvesentlig.

Einar Irgens
Einar Irgens Vis mer

Det er både forståelig og betenkelig at krigen framstilles så polarisert og har så sterkt fokus på ytre hendelser. Forståelig fordi det er så mye dramatikk, spenning og tragedie i fortellingene om store slag, vågale sabotasjeaksjoner og utryddelse av folkegrupper. Betenkelig fordi de underliggende mekanismene er både vanskeligere og viktigere å skjønne.

Spesielle omstendigheter la til rette for at en stor majoritet av den tyske befolkningen kunne overbevises om at å utrydde folkegrupper og invadere resten av verden var en strålende idé.

De aller fleste av disse nazifiserte menneskene hadde i utgangspunktet begrep om etikk og rettferdighet, men det ble trumfet av ønsket om å tilhøre en trygg og privilegert arisk elite.

I år drar nye kull med norske ungdomsskoleklasser til Polen med diverse turoperatører for å se restene av konsentrasjonsleirene der blant andre jødene ble urettmessige ofre for den kollektive galskapen.

Forhåpentligvis har krigspensumet gitt elevene forståelse for at ofrene og deres bødler ble født med like mye latent ondskap og sadisme i seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elevene bør også gjøres oppmerksom på at de til enhver tid er omgitt av mennesker som i en eventuell framtidig konfliktsituasjon vil henfalle til nazisme (eller en tilsvarende fordervet ideologi), bare de får anledning og tror de kan slippe unna med det. Ikke bare høyreekstreme, voldelige og asosiale personer, men helt vanlige mennesker. Det kan for eksempel være deres egen lærer. Naboen. En klassekamerat. En far, mor, søster eller bror. Det kan til og med være dem selv. Sikkert en fjern tanke for en 15-åring som aldri har lidd nød eller virkelig hatet noen.

Massesuggesjon i en slik skala som under Nazi-Tyskland lar seg vanskelig stoppe, men kan forebygges.

Et viktig redskap vil være å forstå overgripernes tankegang.

Motivene til en landssviker sier langt mer om hvilke farlige holdninger som må bekjempes enn fortellingene til dem han anga, og det kan være vel så mye nyttig lærdom i dagboka til ei jente i Hitlerjugend som i den Anne Frank forfattet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook