Bare hudkrem

APOTEKENE: Regjeringen har sendt på høring et forslag om å redusere apotekenes inntekter med nesten 250 millioner kroner neste år, ved å kutte prisene på kopilegemidler. Forslaget vil ha dramatiske konsekvenser for apotekene. Vi frykter at regjeringen ikke har tatt innover seg at den store taperen i dette spillet kan bli storbrukeren av apotektjenester - altså den kronisk syke.Hver dag blir det ekspedert mer enn 80 000 resepter i apotekene. En apotekfarmasøyt kontrollerer og ekspederer ca. 50 reseptlegemidler hver dag. Minst hvert 10. minutt skal hun kontrollere at resepten er riktig, gi råd eller veiledning om bruken av medisinen og sørge for at pasienten får med seg riktig medisin ut fra apoteket.

DAGLIG OPPDAGER farmasøyten feil på én av de 50 reseptene hun ekspederer. Ikke alle feilene har noen betydning for pasienten, men omtrent en gang i uken finner hun en feil som kan ha helsemessige konsekvenser for pasienten. Dette betyr at det rettes alvorlige feil i apotek på mer enn 85 000 resepter hvert år. Hver dag unngår 250 pasienter feilmedisinering takket være farmasøytenes legemiddelkompetanse. Når farmasøytene bruker sin kompetanse på denne måten, har helsetjenesten klart å bruke rett person på rett plass. I fjor behandlet Stortinget legemiddelmeldingen. Det var den gang krystallklart på «at apotekene er en del av helsetjenesten». Det hersker ingen tvil om at helse- og omsorgsministeren har et oppdrag fra Stortinget om å sørge for at apotekene kan opprettholde sin rolle i helsetjenesten og ivareta rollen som faghandel for legemidler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ SER DET dessverre ut til at regjeringen har stirret seg blind på ønsket om lettvinte budsjettinnsparinger, og glemt oppgaven som forvalter av apotek-helsetjenesten. Forslaget om å kutte prisene på kopilegemidler med opp mot 250 millioner kroner neste år, kommer på toppene av tidligere prisnedgang på omkring 700 mill. kroner sammenlignet med 2004. Et inntektstap på en kvart milliard kroner vil selvsagt måtte gå utover tjenestene og den merverdien som leveres fra apotekene. I første omgang kan det føre til nedbemanning, og derved mindre tid til kvalitetskontroll og veiledning. Dernest vil det kunne føre til at apotekene må dreie mer av sin aktivitet mot salg av varer som ikke er legemidler, fordi det er på disse områdene det i fremtiden vil være mulig å tjene penger. De lovpålagte oppgavene vil selvsagt bli ivaretatt, men tilleggstjenester som er verdifulle for pasientene kan forsvinne.

MED SITT KUTTFORSLAGM sender Regjeringen et signal om at apotek skal bli mindre helsetjeneste og mer butikk - et politisk signal som er klart i strid med Stortingets intensjoner. Vi må spørre oss om det virkelig er slik at regjeringen ønsker at farmasøyter med fem års kostbar utdannelse nå skal vri oppmerksomheten mot å selge mer velværeprodukter, og vie mindre oppmerksomhet mot riktig legemidlene. Er det rimelig at apotek skal leve av å selge hudkrem og helsekost, mens kjerneoppgaven med å distribuere legemidler skal utføres nesten gratis? Kunne man tenke seg et sykehus der inntektene i hovedsak skulle komme fra massasjestudioer, solsenger og spa, mens operasjonssaler og legelønninger var underfinansiert? Hva ville dette gjøre med sykehusledelsens fokus?Apotekene er opptatt av å tilby helsetjenester av høy kvalitet som gir sikrere og bedre legemiddelbruk. Da må også rammevilkårene for å drive denne tjenesten være til stede.