DRISTIG DEBUTANT: Sofus Greni (f. 1994) debuterer med en stilistisk dristig og overbevisende roman om sjalusi og kjærlighetssorg. Greni har tidligere gått på Forfatterstudiet i Bø og har bidratt i debutantantologien "Signaler". Foto: Cappelen Damm
DRISTIG DEBUTANT: Sofus Greni (f. 1994) debuterer med en stilistisk dristig og overbevisende roman om sjalusi og kjærlighetssorg. Greni har tidligere gått på Forfatterstudiet i Bø og har bidratt i debutantantologien "Signaler". Foto: Cappelen DammVis mer

Anmeldelse: Sofus Greni - «Langs det utslåtte håret»

Bare januar, og vi har en av årets mest lovende debutanter!

«Langs det utslåtte håret» er en av de spenstigste debutene anmelderen har lest på lenge.

Langs det utslåtte håret

Sofus Greni

5 1 6
«Spenstig debutant»
Se alle anmeldelser

Ojoj, bare januar, og her har vi en av årets mest lovende debutanter allerede. Påstanden er ikke overilet: Sofus Greni overbeviser med en stilistisk dristig liten roman om fortærende sjalusi. «Langs det utslåtte håret» har mye av det vi håper på hos en debutant – annerledeshet, en klar stemme og vilje, temperatur og god kontroll. Og dessuten et heftig tema som turneres på interessant vis: Det handler om forelskelse som blir sjalusi, begjær som blir vold, kjærlighet som blir sorg.

Besatt blikk

Fra første øyeblikk er romanen fascinerende; for hvem er det egentlig som forteller historien om de to studentene? Det ikke en allvitende forteller, men en aktør som vet nesten alt, men som skjuler seg: Noras kjæreste. Han benevner ikke seg selv, og blir bare synlig gjennom samtalen og samhandlingen med Nora. I romanens første del er blikket hans fiksert på Nora.

Det er et besatt blikk. Betrakteren ser at Nora er på vei vekk fra ham, mot Øyvind, og fortvilelsen slår ut i sexen: «Støtene blir hardere, voldsommere. Hun sperrer øynene opp, klemmer lårene rundt kroppen for å bremse bevegelsene. Øynene er store, svarte skiver. Tårene strømmer langs kinnene». Her er betrakteren intimt til stede. Han er «kroppen» som utover vold.

Observatør

Romanen består av to deler. Den første er mer overraskende og foruroligende, og kommenterer også seg selv. Som der Nora oppdager det kjæresten har skrevet: «Og så jævlig feig du er, sier hun og klapper datamaskinen sammen. Så jævlig feig du er, måten du utelater deg selv». I bokas andre del trer betrakteren derimot fram og blir et «jeg» i en førstepersonsfortelling. Også denne delen er god, ømmere, men virker enkelte steder litt kunstlet.

En litt kantete, ytre beskrivende tendens preger romanen. Tendensen får en slags forklaring i oversikten over siterte verk, bakerst i romanen. Alain Robbe-Grillets «Sjalusi» (1957) er ett av dem. Den franske nyroman-forfatteren så den fysiske verden som eneste sanne realitet og ville beskrive, heller enn å fortelle og dermed fortolke. Noen har kalt det «kameraøye-teknikk».

Greni er åpenbart inspirert av Robbe-Grillet. Også i «Sjalusi» registrerer en sjalu (ekte) mann alt, særlig det konen og nabomannen foretar seg, uten selv å ta plass i fortellingen. Han er der, men synes bare gjennom de andre.

Følsomt

Litterær teknikk er bortkastet hvis debutanten ikke har noe å fortelle, har et skarpt og følsomt språk, blikk og hjerte. Det har Sofus Greni. «Langs det utslått håret» er en spenstig debut som lover uvanlig godt for fortsettelsen.