TRISTE GREIER: Det er helt tydelig på meningsmålingene at velgerne er lei av regjeringen. Men det er like tydelig at regjeringen er lei av velgerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TRISTE GREIER: Det er helt tydelig på meningsmålingene at velgerne er lei av regjeringen. Men det er like tydelig at regjeringen er lei av velgerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Bare kjeft å få

«Skjerp dere!» Det ser ut til å være regjeringens eneste budskap til sine velgere om dagen.

Kvinner svikter velferdsstaten, sier arbeidsministeren. Hvis dere fortsetter å jobbe så mye deltid kommer vi snart til å vasse i pleietrengende uten tilbud. Nordmenn har lånefest, sier finansministeren. Hvis dere fortsetter å ta opp så høye lån kommer boligbobla til å sprekke og vi blir alle gjeldsslaver.

Og det var bare forrige ukes utspill. I flere år nå har det virka som om de rødgrønne statsrådene har hatt en intern konkurranse i øvelsen Pekefinger + Bekymringsrynke.  Nordmenn sykmelder seg alt for mye, sukker den ene. Dere naver og blir uføretrygda over en lav sko, sukker den neste. Dere er ikke bærekraftige, sukker den tredje. Og i kor: Eldrebølgen, eldrebølgen, eldrebølgen...

Huff og huff. Og hva gjør dere, kjære velgere, mens vi sitter i våre departementer og nistirrer på langtidsprognosene? Dere propper dere med pappvin og kinderegg! Dere er for gamle, for late, for feite, for kravstore, for utakknemlige. Og før eller seinere kommer finanskrisa hit også, og da kan dere bare ha det så godt.

Slik framstår i hvert fall regjeringens budskap. Det er direkte ubegripelig. Hvilke strateger er det som har klekket ut denne retoriske katastrofeoppskriften? Hvem er det som sier, ja, Bjurstrøm, gå ut og fornærm kvinnene i offentlig sektor, det er en skikkelig god ide! Et knapt år før stortingsvalget. Mens de rødgrønne ligger under med klar margin. Med SV under sperregrensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politikk handler om å ta ansvar for og løse store samfunnsproblemer, og det råder ingen tvil om at blant annet eldrebølgen og boligbobla er alvorlige utfordringer for Norge. Men det sletteste av alt politisk håndverk er å male fanden på veggen uten å følge opp med en plan. Da skaper man bare angst og usikkerhet.

Norske husholdninger hadde i mai i år en samlet gjeld på 2520 milliarder kroner. Det er farlig, og det må sies høyt og tydelig. Men med eskalerende boligpriser i et marked uten noen form for styring har den jevne forbruker lite valg — for å få et sted å bo må man vinne budrunden og da får man heller låne 100.000 til. I stedet for å individualisere ansvaret og kjefte på folk flest kunne Sigjørn Johnsen tatt strukturelle grep for å få boligmarkedet under kontroll.

I 2025 vil over 900.000 nordmenn være over 60 år, og man regner med at én av fire ungdommer må velge helse- og omsorgsyrker for å dekke behovet. Og de må jobbe heltid alle mann (kvinn). I stedet flykter unge fra disse jobbene og nyheten i forrige uke var at ikke en gang de som tar helseutdanning vil jobbe i helsesektoren, særlig ikke med gamle. Men hvor rart er det, når det er dårlig lønn, lav status og ekstreme arbeidsforhold? Det er ikke mulig å kjefte kvinner opp i heltid, man må gjøre det levelig å jobbe i de yrkene kvinner har. Det krever en stor omdreining av samfunnets ressurser fra privat forbruk til fellesskapssektoren. Dermed henger det sammen: Vi er plent nødt til å bruke langt mindre penger på å overby hverandre på boligmarkedet, og langt mer på å bygge sykehjem og fylle dem med ansatte.

En slik omdreiningsplan er det vanskelig å skimte at regjeringen har. I stedet snakkes det kraftløst om å «tenke nytt», som når Helga Pedersen nylig meddelte at det skal satses mer på IT i helseutdanningene for å gjøre dem mer tiltrekkende. Hvordan da, egentlig?  Se — vi lærer deg å føre daglig antall tunge løft i et excel-skjema, er det ikke gøy?

Mens de rødgrønne kjører sitt merkelige løp av alarm/refs, blir den blå blokken mer og mer solid. Det er helt tydelig på meningsmålingene at velgerne er lei av regjeringen. Men det er like tydelig at regjeringen er lei av velgerne. Spesielt sine egne kjernevelgere. Tonen er ikke til å misforstå for lavtlønte kvinner, for fagbevegelsen, for bøndene, eller for dem som har falt utenfor og trenger statens sikkerhetsnett — det er bare kjeft å få.

Velgerne står overfor to klare alternativer i 2013. Men både den blå og den rødgrønne blokken lover «stø kurs» i de store spørsmålene om økonomi og velferd. Begge sprer pessimisme og uro. Forskjellen er at høyresiden tilbyr DEG skattelette så DU kan sikre deg en treroms i byen og betale deg ut av den miserable eldreomsorgen som tilbys mora di. Opp mot dette kan ikke de rødgrønne sette at DU må jobbe mer og DU må låne mindre, ellers går det til helvete. For å snu høyrevinden har de rødgrønne i realiteten bare ett kort å spille, det de spilte da de vant valget i 2005: Den konkrete planen om et varmt og grønt overskuddssamfunn. Hvor ble det av den?

Følg oss på Twitter