KRISE-DIPLOMATI: Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, den russiske presidenten, Vladimir Putin, og den franske presidenten, François Hollande, møttes for å snakke om Ukraina i Kreml i Moskva fredag 6. februar. Det var et såkalt siste forsøk på å unngå full krig i Ukraina. Det er Merkel som fører ordet for EU overfor Russland og USA. Foto: AFP / Scanpix / MAXIM ZMEYEV
KRISE-DIPLOMATI: Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, den russiske presidenten, Vladimir Putin, og den franske presidenten, François Hollande, møttes for å snakke om Ukraina i Kreml i Moskva fredag 6. februar. Det var et såkalt siste forsøk på å unngå full krig i Ukraina. Det er Merkel som fører ordet for EU overfor Russland og USA. Foto: AFP / Scanpix / MAXIM ZMEYEVVis mer

Bare Merkel kan temme Putin

Det er Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, som nå under krisa i Ukraina fører ordet for EU både overfor Russlands president, Vladimir Putin, og USAs president, Barack Obama.

Kommentar

Den tyske regjeringssjefen har stått fram som Europas klare leder fra Russland satte skrekken i Vesten ved å sende inn soldater i Ukrainas fullstendige kaos og annektere Krim-halvøya for snart et år tilbake.

Det var Angela Merkel som nå dro til Moskva i et slags «siste forsøk» på å få Vladimir Putin til forhandlingsbordet i Minsk. Riktig nok var Frankrikes president, François Hollande, sammen med henne. Men det var nok mest for å vise europeisk bredde og samling bak Merkel som ordfører for hele EU.

Og så dro Merkel til USA for å snakke med president Barack Obama. Der ønsker voksende krefter å forsyne Ukraina med våpen for å kunne stå imot de russisk-støttede opprørerne. Merkel forsøkte å overbevise Obama om det europeiske synet, som er å bruke straffetiltak for å presse Putin og diplomati så langt det rekker, i stedet for å ruste opp Ukraina. Hun fikk Obama til å være tilbakeholdende enn så lenge.

Merkel har hatt mange telefon-samtaler med Putin. Og de to kan snakke sammen på både russisk og tysk uten å trenge tolker. Tyskland og Russland har sterke forbindelser når det gjelder handel og energi. Det er landets sterkeste våpen i denne striden. Og Putin kjenner godt Tysklands tilbakeholdne holdning når det gjelder bruk av militære maktmidler. Hun er den beste for ham å snakke med i Vesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU er også delt i synet på Ukraina og Russland, og Merkels styrke trengs for å holde landene sammen. I tidligere sovjetiske vasall-stater i Øst Europa er frykten for Putins Russland sterk, og det er stemning for å få USA og NATO inn i en sterkere rolle for å avskrekke russerne. Dette er det svært lite stemning for i Vest-Europa. Og så har vi Ungarn under statsminister Viktor Orbán som ikke vil ha straffetiltak mot Russland, og som ser opp til Putins autoritære stat, og den nye regjeringa i Hellas under statsminister Alexis Tsipras som i gresk nød ønsket et sterkere samarbeid med Russland. Men disse to siste har fått beskjed om å tenke seg om, og Hellas har mye annet å stri med om dagen.

Merkel står også fram fordi ingen annen europeisk leder vil eller kan. Britene, som gjerne vil være militær stormakt som Frankrike, har stått på sidelinja og kommet med noen kraftige oratoriske utfall mot Putin. Utenriksminister Philip Hammond kalte ham nylig for «en tyrann», noe som neppe skremmer noen i Kreml. Statsminister David Cameron ser fram mot valget i mai. Og i Frankrike har president Hollande for mange innenrikspolitiske vansker til å gjøre noe utover å være ledsager for Merkel og gi et bilde av den fransk-tyske aksen som i dette tilfellet er et synsbedrag.

Opphavet til krisa i Ukraina ligger i en avtale mellom landet og EU. Russland nekter Ukraina å knytte seg til EU og er villig til å hindre det med militære midler. Men når det blir virkelig alvor og full krig truer Europa så er det ikke presidenten i EU-rådet, polske Donald Tusk, presidenten i EU-kommisjonen, luxemburgeren Jean-Claude Juncker, eller utenrikssjefen i EU, italienske Federica Mogherini, som snakker på vegne av EU. Tyngre krefter må til.

Nå håper EU på forhandlingene i Minsk i Hviterussland onsdag. Putin vet at Vesten ikke går til krig om Ukraina. Samtidig har man avskrevet å åpne døra til NATO for landet. Straffetiltakene mot Russland svir, men de er ennå ikke nok til å ha fått Putin til å snu. Så lenge opprørerne i Øst-Ukraina får herje med russisk støtte, er det ikke til å tenke på å ta opp den ulovlige anneksjonen av Krim. Utgangspunktet for EU er svakt, og hva man kan håpe på er svært beskjedent. Går forhandlingene i vasken, kommer spørsmålet om å væpne Ukraina tilbake med full styrke, noe som vil gi EU ytterligere hodepine.

Om noen, så er det bare Angela Merkel i Europa som kan temme bjørnen Vladimir Putin.