Bare nesten

Tanken på at en sinnsforvirret kontordame går rundt og stikker ned folk fordi hun øver seg på et forestående drap, er meget ubehagelig. Men det gjør hovedpersonen i May B. Lunds første kriminalroman.

Lillemor Johansen er bokas hovedperson. Hun er stor og tjukk (uten at det er noe galt), og selv om hun er meget dyktig i jobben sin på hjertemedisinsk avdeling, er hun ikke lett å ha med å gjøre. Samtidig er hun sykelig forelsket i den sjarmerende og nesten jevnaldrende legen Torgeir Reiersen. Han er en stor flørt, og Lillemor lider under den forestilling at han elsker henne. Alt vil i grunnen bli bra, bare hun får ryddet Reiersens kone av veien.

Det er derfor hun står hjemme og stikker en kniv i en prøvebyste (sånn som sydamer bruker) for å trene seg på å treffe hjertet med bare ett konsist stikk. Det er også derfor hun øver seg på en tilfeldig kvinne i samme vei som Reiersen bor.

Alt dette er vel og bra, og «...ikke stykkevis og delt» henger godt sammen både som krimroman, psykologisk portrett og ren underholdning inntil vi kommer til de siste sidene.

Hele boka bygger opp mot en konfrontasjon, men når den endelig kommer, får den ikke handlingen til å folde seg ut, den klapper heller sammen med et tamt lite poff. Og derfor blir den ellers så lovende «...ikke stykkevis og delt» bare nesten fullt og helt.