Bare piss?

Det er litteraturfestival i Stavanger. Kapittel 99. I kulturhuset på Sølvberget sitter, ikke uventet, Ari Behn, Stig Sæterbakken, Torgeir Schjerven og Geir Gulliksen. På samme podium for å delta i en paneldebatt. Alf van der Hagen er programleder. Temaet er forfatterrollen ved overgangen til et nytt årtusen.

  • Debattantene får starte med én replikk hver. De benytter seg av taletida - og vel så det. Alle fire. De bruker tida til å vifte med fjærene sine, eller forsvare hvorfor de for eksempel viftet med fjærene sine i Dagbladet i sommer, eller til å fortelle hvor dumt det er å vifte med fjærene sine. Så plukker de litt fjær av hverandre. Debatten er i gang.
  • Hva med forfatterrollen? Sæterbakken lurer på om det er et krisetegn for elektrikerfaget at elektrikerne ikke er mer synlige i en offentlig debatt. Forfatterrollen dreier seg om én ting: å skrive bøker, og få disse publisert. Han kritiserer kravet om å få forfatterne ut i det virkelige og vekk fra det mindre virkelige, litteraturen. Den satt.
  • Behn lurer på om fadermordet han utførte i sommer var vellykket. Han slår selv fast at det ikke var det. Både Kjærstad og Fløgstad står som påler begge to. Schjerven har ett ønske: Forfatterne bør få være litt i fred. Oppmerksomheten bør rettes mot det de skriver. Gulliksen spør om den litterære debatt kanskje har utspilt sin rolle, og svarer selv kjapt: «Vi sitter her som representanter og beviser på det. Vi har kommet i en kinkig situasjon.» Egentlig vil han sende de andre hjem og sitte igjen med van der Hagen og snakke om litteratur. Men da glemmer Gulliksen at også han selv er forfatter. Så fortsetter han: «Vi må bruke taletiden til noe annet enn å markere revir.» Ja, vær så snill å gjøre det, summer det blant publikum.
  • Forfatterrollen? Gulliksen synes at de som kan litteratur bør snakke om litteratur. Forfatterne bør si noe om litteraturen. Schjerven er ikke helt enig. Det å oppdra leserne vil gjøre dem til amatørstudenter, ikke nødvendigvis bedre lesere. Sæterbakken setter fokus på fornyet interesse for essayet. Det er der høyttenkningen bedrives ifølge ham. «Det er bare piss,» svarer Schjerven. Det blir uvesentlig hvordan . Man skriver noe ned, hvis det som skrives ned er viktig nok.
  • Tilhørerne begynner etter hvert å gå. De er trøtte. Det kommer forhåpentligvis nye dager etter denne.