«Bare ræva»

Selvsagt er Luxus Leverposteis nye album «Bare ræva» helt gjennområtten. Men trass i grisepraten, er det flere fengende melodier.

40000 plater har kvinesdalkvartetten solgt av rølpedebuten «100 % Bullshit». Nå er tenåringssvaret på D.D.E tilbake, men med tekster som får namsosbandets «Rompa mi» til å framstå som høyverdig poesi.

De verbale guttestrekene som utgjør tekstene på albumet er banale, pubertale og så barnslige at de neppe vil opprøre noen. Det dreier seg i all hovedsak om ord som rimer på sitte, skrulle og fikk . Groviser kan være morsomme, men her blir det bare platt.

Hadde Stålull og co holdt grisepraten for seg selv og erstattet platthetene med ørlite intelligens og lite grann forstand, ville det kunne blitt en morsom, frisk og ungdommelig plate.

Enkelte av låtene har et bygdedrag ä la Hjerterknekt og rølpete melodiføring vi kjenner igjen fra Jokke og Valentinerne. De er skranglete utført og med lettbeinte refrenglinjer.

Vi som var kvisete da Gyllene Tider herjet som verst, unge da Ole Evenrud kalte seg Idole og skoletrøtte da The Kids var forelsket i læreren, vil sikkert nikke gjenkjennende til deler av Luxus' melodioppskrift. Den er like grunn som den er enkel - og iblant veldig fengende. Som «Dagdrøm». Den er designet for et tenåringsøre - og er sammen med «Lille pike» albumets to tekster uten underlivsfiksering.