THE DONALD: Donald Trump i Indianapolis i går. Foto: John Sommers II/Getty Images/AFP/Scanpix
THE DONALD: Donald Trump i Indianapolis i går. Foto: John Sommers II/Getty Images/AFP/ScanpixVis mer

Bare Trump trumfer Trump

Ingen over. Ingen ved siden. Donald Trump overgår seg selv også når det gjelder selvmotsigelser.

Kommentar

Det var dagen da Donald Trump skulle legge fram sin sammenhengende utenrikspolitiske tenking. Selv betrakter han seg allerede som nominert som den republikanske presidentkandidaten til høstens valg. Nå skulle han utfordre den sannsynlige demokratiske kandidaten, Hillary Clinton, på hennes hjemmebane, som utenrikspolitiker. Og Trump begynte med sin visjon:

Donald Trump, som ikke har noen erfaring med utenrikspolitikk, og som vil være den minst erfarne utenrikspolitiker som amerikansk president i etterkrigstida, hvis han skulle bli valgt, begynte med et løfte om en kommende revolusjon. Han skal «riste rustlaget av USAs utenrikspolitikk», sa han. Men for en som lever høyt på å utfordre vedtatte sannheter, var visjonen kanskje litt selvsagt.

- Jeg vil tilbake til et tidløst prinsipp. Å alltid sette interessene til det amerikanske folket og amerikansk sikkerhet framfor alt annet, sa Trump. Ikke bare USAs storhet og sikkerhet skal sikres i et sterkere USA. Også freden vokser best med et sterkt USA, mente Trump. Han lovte å utvikle en utenrikspolitikk, og skape fred basert på amerikansk styrke, «som vil vare i flere generasjoner».

Men hvordan, og med hvilke midler, vet vi lite om. Om NATO, som jo har med krig og fred å gjøre, sa Trump at «oppdraget er utdatert», og han gjentok sitt poeng om at USA betaler en for stor del av prisen for de andre medlemslandenes sikkerhet. Det er uklart hvilken rolle Trump ser for seg for NATO. Men han sa at han som president igjen ville få Russlands og Kinas «respekt» ved å demonstrere USAs styrke. På den annen side sa han:

- Vi ønsker å leve i fred og i venneskap med Russland og Kina. Vi har alvorlige forskjeller med disse to landene, og må betrakte dem med åpne øyne. Men vi er ikke bundet til å være motstandere. Vi bør søke en felles plattform basert på interesser som vi deler, sa Trump. Han lovte å kalle inn NATOs medlemsland på den ene siden, og allierte i Asia på den andre side, straks han er president, for å diskutere sikkerhetsutfordringene.

Kommentarene om Russland og Kina er oppsiktevekkende. I Trumps verden skal han på den ene siden temme atomsupermakten Russland, og et Kina som snart har en økonomi som er større enn USAs, med å demonstrere amerikansk styrke. Men på den annen side skal han tilpasse sin politikk til disse landene. Trump skal altså ikke demme opp for disse landenes inflytelse, som har vært en hjørnestein i amerikansk utenrikspolitikk etter krigen. Han vil i stedet delvis dominere dem, og delvis tilpasse USA til dem.

Men han ser bort fra et vesentlig poeng, nemlig at både russisk og kinesisk utenrikspolitikk er preget av ønsket - og ideologien - om å skape en multipolar verden, der USAs dominans er noe som hører fortida til. Om man vil kan man snakke om en revansjisme etter nederlaget i Den kalde krigen.

Om USAs rolle som en som fremmer demokratiske verdier, var Trump igjen selvmotsigende. På den ene siden sier Trump at han vil gi nytt liv til byggingen av vestlige verdier og institusjoner. På den andre siden sier han: «Vi skal ut av den nasjonsbyggings-businessen». Det var dette valget Trumps republikanske forgjenger George W. Bush sto overfor i Afghanistan, etter invasjonen der i 2003. Bush lovte også at han ikke skulle drive med nasjonsbygging. Men etter mange runder med feilbombing, og etter at mange afghanere vendte seg imot USA og deres allierte, innså Bush at han også måtte bore brønner og bygge skoler for at ikke krigseventyret i Afghanistan skulle kollapse allerede i begynnelsen.

Trump ser også ut til å ville dyrke sin uforutsigbarhet som ansvarlig president, ved å la verden gjette på hva som er USAs hensikter.

- Vi må være uforutsigbare, og vi må starte med å være uforutsigbare nå, sa Trump. Som om hans oppdrag var å forberedte seg på å forhandle om en kontrakt, og betale minst mulig for en vare, og ikke styre USA gjennom et utrygt farvann av sikkerhetspolitiske utfordringer, der nettopp forutsigbarhet er avgjørende for å skape tillit.

På den annen side ser Trump ut til å forstå dette på et vis. For han snakket også om behovet for transparans.

- Den beste måten å oppnå disse målene er gjennom en disiplinert, bevisst og konsistent utenrikspolitikk, sa Trump.

Bill Clintons utenriksminister, Madeleine Albright, som også er en del av Hillary Clintons stab, er den fra Clinton-leieren som har kommentert Trumps tale. Hun sier at hun aldri har sett så mange forenklede slagord og selvmotsigelser i en og samme tale. 

Forvirret? Det er kanskje ikke så rart. Men det verste er at det neppe er noen trøst hvis Donald Trump også er det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook