Bare vellyst

CC Cowboys er uendelig mye hvassere i lavmælt modus enn når de krampaktig bæljet litt dårligere enn DumDum Boys.

  • Les flere musikk-anmeldelser her!

    'CD: Det er lenge siden hiten «Harry» landeplaget russen til overdreven fyll og hes allsang. Sjefcowboy Magnus Grønneberg har kost seg solo til anmeldernes begeistring, og når CC Cowboys oppstår etter fem års pause,har han bare med seg trommis Agne Sæther fra besetningen til debuten «Blodsbrødre». Nye medlemmer er veteranene Per Vestaby (bass) og Jørn Christensen (gitar), kjent fra band som CanCan, Mercury Motors og Young Neils.

    Stålkontroll


    Den sju år gamle «Himmeltitter» markerte bandets farvel med «Harry»-epoken, og «Lyst» tar opp tråden fra den samt Grønnebergs soloarbeid. CC Cowboys anno 2003 leverer lavmælt og stemningsfull rock, ikke ilske rodeorockere med altfor mye kraft mellom beina. Grønneberg & Co. tjuvlåner fra band som U2 og Springsteen samt storebrødrene DumDum Boys' roligere materiale. Men CC Cowboys setter sin egen tydelige signatur på pastisjen over så mangt de siste åra. Nerven og energien ligger og lurer gjennom hele «Lyst». Albumet er produsert med stålkontroll, og faller aldri for fristelsen til å dra på for mye. Resultatet er et seigt og til tider tungt lydbilde.

    Rocketrubadur


    Singelen og åpningssangen «På en god dag» leverer grom gitarlyd rundt en klassisk Grønneberg-låt. Tittelsporet plasserer seg i samme Springsteen-inspirerte bås der vi finner svenskenes popyndling Lars Winnerbäck, og Christensen-låta «Bare Film» er en lekker, naken og organisk liten sak. Magnus Grønneberg har de siste åra blitt en av Norges store rocketrubadurer, og med «Lyst» tar han og CC Cowboys nok et skritt i den retningen.
<!--BTEK0--> TILBAKE: CC Cowboys er tilbake etter fem års pause med albumet «Lyst». Magnus Grønneberg (innendørs) og Agne Sæther (ute til venstre) er gamle cowboyer mens Jørn Christensen (midten) og Per Vestaby er nye på laget.