BOK: «Se, her er jeg. Jeg har på meg grønn militærjakke, en skjorte, et par grå joggesko som er blitt flekkete av jord. Over skulderen, en brun skinnveske. Jeg er sulten, trøtt, øynene er tørre.»

Stort mer får vi ikke vite om hovedpersonen i «Tunnel». Og stort mer vet muligens hovedpersonen heller ikke om seg selv.

Usynlig

«Tunnel» er poeten og musikeren Midrés tredje roman. Den knapt hundre siders prosalyriske fortellingen har en story som ikke veldig spektakulær. Jeg-personen våkner på en benk i en bakrusliknende tilstand. Han har tilsynelatende ingen erindring om sin fortid.

Han oppsøker en kvinne han åpenbart har vært sammen med tidligere. Bankkortet hans blir slukt av automaten. Et studentkort fører ham til Universitet, men heller ikke der finnes han i systemet. «Hvis du føler deg usynlig nå, skal du vite at du ikke er den eneste. Det finnes mennesker som går slik hele livet,»sier sekretæren på HF.

Erindring

Midré debuterte i 1995. Han er en eksklusiv forfatter, som bevisst er lojal mot visse gjennomgangstemaer. Med sin kretsing rundt erindring og forgjengelighet, er han et barn av sin tid. I «Tunnel» vandrer vi sammen med jeg-personen i gatene. Fortelleren beskriver omgivelsene som om det er første gang han ser. Han følger etter mennesker som med ett bare forsvinner. Han prøver forgjeves å gripe seg selv. «Hvis jeg ser meg selv som barn, blir det tilfeldige løsrevne bilder. Tiden mellom hendelsene er borte, bildene svirrer.»