Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Barnehjem

Barn blir en handelsvare

Frivillige tror de hjelper. Men de gir ikke barna et bedre liv.

BARNEHJEMSTURISME: Frivillige som reiser for å arbeide med barn på institusjoner har et ønske om å «gjøre noe godt» eller «gi tilbake». Arbeidet skal i teorien tilby barn et bedre og tryggere liv, tenker frivillighetsturisten.

Det er ikke tilfelle, skriver innsenderen. Foto fra et rumensk barnehjem i Filipesti, 1994. Foto: Steve Back / Daily Mail / NTB Scanpix
BARNEHJEMSTURISME: Frivillige som reiser for å arbeide med barn på institusjoner har et ønske om å «gjøre noe godt» eller «gi tilbake». Arbeidet skal i teorien tilby barn et bedre og tryggere liv, tenker frivillighetsturisten. Det er ikke tilfelle, skriver innsenderen. Foto fra et rumensk barnehjem i Filipesti, 1994. Foto: Steve Back / Daily Mail / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Ønsket om å hjelpe «foreldreløse barn» øker stadig blant reisende og vi ser at denne utviklingen er blitt en global storindustri. Enten du er en student som tar et «gap-year», eller en familie som ønsker å gi tilbake mens dere er på ferie, er frivillighetsarbeid på barnehjem et av de mest populære programmene.

Det er vanskelig å anslå hvor mange nordmenn som velger å dra på slike reiser, men på verdensbasis antas det at det foretas omkring 1,6 millioner frivillighetsreiser årlig.

I takt med at den generelle frivillighetsturismen øker, har vi også observert en sterk økning i antall barnehjem på verdensbasis, på tross av nasjonale regelverk og retningslinjer fra FN som tydelig har uttrykt at institusjoner bør være absolutt siste alternativ, og til barnets beste.

Ifølge en rapport fra 2014 om internasjonal frivillighet i Guatemala, besøker anslagsvis 2 millioner turister landet hvert år og de desidert mest populære frivillige jobbene er barnehjem. Som et resultat av populariteten blant frivillige og donasjonene de bringer inn, har det å eie et barnehjem blitt en blomstrende virksomhet – der barn er handelsvaren.

Sterke bevis tyder på at de mest sårbare i samfunnene våre ikke drar noen fordel av denne lukrative virksomheten, men heller bidrar til å separere fattige familier som desperat ønsker det beste for sitt barn. Noe som igjen bidrar til økt menneskehandel med barn.

I dag diskuteres FNs Globale Studie om Barn som er Frihetsberøvet i Generalforsamlingens Tredje Komite for sosiale, humanitære og kulturelle spørsmål. Manfred Nowak, den uavhengige eksperten som har ledet utviklingen av denne studien, presenterer et sammendrag av funnene, som fokuserer på frihetsberøvelse av barn i rettsvesenet; i fengsler sammen med primære omsorgspersoner; i migrasjonsrelatert internering; institusjoner; væpnet konflikt; og av nasjonale sikkerhetsmessige grunner.

Studien er det første vitenskapelige forsøket på å forstå omfanget av frihetsberøvede barn, mulige begrunnelser og underliggende årsaker, så vel som forvaringsbetingelser og skadelig innvirkning på helsen og utviklingen til barn. Studien ble utarbeidet gjennom en deltakende prosess med medlemsstater, FN organisasjoner og organer, regionale organisasjoner, akademia, sivile samfunnsorganisasjoner og barn med egne erfaringer.

FN indikerer at totalt 1,3 til 1,5 millioner barn blir fratatt friheten ved pålegg fra en rettslig eller administrativ myndighet hvert år. Blant disse barna finner vi det største antallet på institusjoner (430 000–680 000). Legger man til barn som er frihetsberøvet utenfor det formelle systemet, er det totale tallet langt høyere. De siste estimatene indikerer at det totale antallet barn som ble plassert i institusjoner i 2018 utgjorde mellom 3,5 og 5,5 millioner.

Den Globale Studien viser hvor skadelige institusjoner kan være for barn. Kjennetegnene inkluderer: separasjon og isolasjon fra familier og samfunnet; mangel på individuell omsorg og kjærlighet; ustabilitet i forhold til omsorgspersoner; mangel på pårørendes kompetanse; mangel på selvbestemmelse; og faste rutiner som ikke er tilpasset barnets behov og preferanser.

De mest uhyggelige og direkte former for frihetsberøvelse inkluderer ensom innesperring, fysiske begrensninger og tvangsmedisinering. Forhold på institusjoner er ofte preget av vold, seksuelle overgrep, umenneskelig og nedverdigende behandling.

Selv om mange barnehjem drives av velmenende individer, utgjør aktørene som opererer utenfor det formelle systemet, en alvorlig risiko for barn. Unnlatelse av å registrere barnehjem og andre institusjoner, kombinert med mangelfulle overvåknings- og klagemekanismer øker risikoen for brudd på menneskerettighetene for de involverte barna.

Familier som lever i fattigdom, får falske løfter om at barnehjem er et bedre alternativ som sikrer skolegang og muligheter for en bedre framtid, men barna står i alvorlig fare, delvis på grunn av mangelfulle retningslinjer og rutiner for barns beskyttelse og bruk av ukvalifiserte frivillige, som heller ikke trenger å levere politiattest. Dette betyr at hvem som helst, også overgripere, kan jobbe frivillig med de mest sårbare barna.

Barnehjemsturisme, som «trenger» barn for å kunne tilby altruistiske frivillige og turister noe, er altså blitt en milliardindustri fordi turistene velger å bidra inn i dette, noe som også gjør at norske reiselivsaktører tjener godt. Turistene har ofte de beste intensjoner, men gjør altså mer skade enn noe annet og mange kjenner nok ikke til de konsekvenser besøket deres vil ha.

Kambodsja er et perfekt eksempel på hvordan markedet for omsetning av barn er enormt. Mellom 2005–2015 økte antallet barnehjem med 60 prosent. Reiselivsnæringen bærer mye av ansvaret for denne økningen, hvor blant annet hoteller tilbyr arrangerte turer til barnehjem for dem som ønsker en annerledes og «autentisk» dimensjon til sin reise. Ifølge Unicef i Kambodsja, må barnehjemsbarn danse og opptre for besøkende; de må ut og tigge penger om natta, hvilket øker risikoen for å bli mishandlet og seksuelt utnyttet av institusjonsarbeidere, turister og andre fremmede.

I år feirer vi Barnekonvensjonens trettiårsjubileum, som gjelder for alle barn, også i land i sør. I delmål 16.2 av FNs bærekraftsmål blir stater oppfordret til å «fremme fredelige og inkluderende samfunn ved å bekjempe overgrep, utnyttelse, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn».

For å nå disse målsettingene må anbefalingene i den Globale studien brukes aktivt blant stater, FN og andre aktører. Den indikerer tydelig at barn ikke bør institusjonaliseres for å få omsorg, beskyttelse, utdanning, rehabilitering eller behandling, da det ikke kan erstatte fordelene av å vokse opp i en familie.

Vi oppfordrer derfor norske myndigheter til å iverksette tiltak for å stoppe utnyttelse og menneskehandel med barn for å drive barnehjem eller andre institusjoner.

Til alle som ønsker å jobbe frivillig: Sørg for at din rolle bidrar til å styrke lokal kapasitet på destinasjonen. Kontakt en seriøs organisasjon og sikre deg om at ditt utenlandsopphold faktisk gjør nytte!

RØRENDE: Hannah og Dawson bodde sammen på barnehjem i Kina. Der var de uadskillelige bestevenner. Ett år senere er de blitt naboer i Texas. Video: CNN Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media