Barn blir ikke født på Fornebu

I forbindelse med forslaget til nye retningslinjer for adopsjon har adoptivforeldres alder, ekteskapelige status og seksuelle legning tatt all oppmerksomhet. Forslaget mangler imidlertid en gjennomgang av hva adopterte barn trenger for å sikres en trygg og stabil oppvekst i Norge. Særlig er det nødvendig å se på behovene til de familiene der barna har med seg tyngre bagasje enn det foreldrene klarer å bære alene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det er en uvant forestilling for de fleste - både lek og lærd - at et barn eller en ungdom som lever med «omsorgsoverskudd» rundt seg, avviser, neglisjerer og kanskje til og med ødelegger denne omsorgen. Men for enkelte barn ser det ut som deres livserfaringer før adopsjonen har skapt så store traumer knyttet til svik, forlatthet og brudd at de har utviklet en redsel for å oppleve og motta omsorg. Avvisning av omsorg blir deres beskyttelse mot nye svik.

Mye av tankegangen rundt utvelgelsen av adoptivforeldre hviler på forestillingen om at foreldrenes omsorgsevne er målbar, og at graden av vellykkethet ved adopsjonen nærmest er proporsjonal med denne. Men en familie skapes ikke bare gjennom at barnet blir gitt omsorg, barnet må også evne å motta omsorg. Omsorg er mer enn trygge rammer, oppfølging og tilstedeværelse. Det er også kontakt og relasjonsbygging. Den psykologiske omsorgen utvikles i et vekselspill, og det er i barnets gjensvar foreldreomsorgen gjenskapes og opprettholdes.

Foreldrene som opplever at barnet vegrer seg mot omsorg, reagerer i første omgang med forvirring. Det strider mot alt de har forestilt seg, og de fleste leter etter årsaken til problemene hos seg selv. Etter forvirringen følger fortvilelsen. Alle veier for å nå barnet med nærhet og stabil kontakt er prøvd. Selve grunnideen ved adopsjon, å gi barnet en trygg og harmonisk oppvekst, føles truet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer