UTNYTTELSE: Å erstatte ordet «prostitusjon» med «sexarbeid» gir signaler om at dette er et hvilket som helst arbeid, mens det for mange begynte med seksuell utnyttelse og fortsetter å være det livet ut, skriver artikkelforfatterne. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB Scanpix
UTNYTTELSE: Å erstatte ordet «prostitusjon» med «sexarbeid» gir signaler om at dette er et hvilket som helst arbeid, mens det for mange begynte med seksuell utnyttelse og fortsetter å være det livet ut, skriver artikkelforfatterne. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Barn blir salgsvarer

Barns rettigheter overses av Amnestys vedtak om å avkriminalisere sexkjøp.

Meninger

Vi lever i en verden der millioner av barn utnyttes seksuelt. Dagbladet har den siste tiden gitt barn som utnyttes til prostitusjon en stemme gjennom dokumentarserien «Skyggebarna». Parallelt pågår det igjen en debatt rundt legalisering av sexkjøp og begrepsbruken rundt prostitusjon. Amnestys vedtak om avkriminalisering av sexkjøp gir støtte til å oppheve sexkjøploven. Rapporten bak vedtaket har blitt sterkt kritisert fra flere hold, som beskrevet i Dagbladet 6. juli.

«Skyggebarna» berører de aller fleste av oss. Det er lett å finne en felles oppslutning rundt viktigheten av å forebygge menneskehandel med barn. Motsetningene er mye større i debatten knyttet til Amnestys vedtak og retorikken rundt prostitusjon.

Verden er full av diskriminerende strukturer som kaster skygger over barn som misbrukes. Overalt utnyttes de på gata, på bordeller, i andres hjem, i sine egne hjem, på nattklubber. De vokser opp i sexindustrien. Ofte blir de værende der som voksne. Mange av disse barna er nå blant dem som Amnesty kaller sexarbeidere.

Begrepet «sexarbeid» kamuflerer den iboende utnyttelsen i sexindustrien. Å erstatte ordet «prostitusjon» med «sexarbeid» gir signaler om at dette er et hvilket som helst arbeid, mens det for mange begynte med seksuell utnyttelse og fortsetter å være det livet ut. Denne begrepsbruken, sammen med Amnestys ønske om å avkriminalisere sexkjøp, kan ha alvorlig innvirkning på unge i Norge som er sårbare for å bli påvirket av det sosialt aksepterte. Den seksualiserte kulturen forsterker sårbarheten. En signaleffekt som uttrykker at det å kjøpe sex bør være lov, kan øke etterspørselen etter prostitusjon, noe som innebærer mer menneskehandel.

Sexindustrien og utnyttelsen av barn ekspanderer i land der det er lov å kjøpe sex, noe situasjonen i Tyskland og Nederland vitner om. Ifølge Rudolf Christoffersen i Eurojust er hvert femte identifiserte offer for menneskehandel i Nederlands sexindustri under 18 år.

Det er ikke tilstrekkelig å ha en lovgivning som forbyr menneskehandel og hallikvirksomhet. Skal man effektivt forebygge utnyttelse må man ta rettslige skritt mot kjøperne, som bakpersoner er avhengige av for å opprettholde profitten. Det blir mindre attraktivt for kriminelle å drive butikk i land der kundemassen er synkende på grunn av frykten for å bli tatt, og fordi det defineres som normativt galt å kjøpe sex.

Et samfunn som gjennom lovverk og retorikk formidler at mennesker som kjøper sex er vanlige forbrukere, er et samfunn i dyp fornektelse av den globale seksuelle utnyttelsen - og de diskriminerende strukturene som underbygger misbruket. Det oppleves motsetningsfylt at Amnesty som en anerkjent global menneskerettsorganisasjon åpner opp for økt utnyttelse av barn i prostitusjon, i stedet for å stå i frontlinjen og kjempe for deres rettigheter.

Barn har krav på vår beskyttelse. Av hensynet til barn og unges liv, helse og framtid, håper vi Amnesty snur.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook