Skal behandles som barn: FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Det betyr også at barn først og fremst skal behandles som barn, ikke som asylsøkere, skriver Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge. Foto: NTB Scanpix.
Skal behandles som barn: FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Det betyr også at barn først og fremst skal behandles som barn, ikke som asylsøkere, skriver Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Barn er barn - ikke flyktninger

Hittil i år har 2200 enslige mindreårige asylsøkere krysset grensen til Norge, en tredobling fra samme tid i fjor.

Meninger

Barn på flukt er de aller mest sårbare i den flyktningstrømmen verden opplever nå. De fleste barn som kommer til Norge alene reiser fra land herjet av krig, konflikt og grove menneskerettighetsbrudd, som Afghanistan, Eritrea, Somalia og Syria. Ofte har barna flyktet fra utnyttelse, forfølgelse og fattigdom — og fra en situasjon der retten til å utdanne og utvikle seg ikke har vært mulig. Dette stiller store krav til hvordan vi møter barna, og hvordan vi som samfunn klarer å innfri deres rettigheter.

UNICEF Norge og UNHCR (FNs Høykommissær for flyktninger) lanserer i dag rapporten «Safe and Sound». Her konkretiserer vi hvilke forpliktelser statene må oppfylle for å ivareta hensynet til barnets beste i møte med de mange unge asylsøkerne.

Hvordan skal myndighetene møte disse barna? FNs barnekonvensjon artikkel 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Det innebærer at barnets beste skal være hovedprinsippet i alle avgjørelser som tas på vegne av barna fra det tidspunktet de kommer til Norge. Det betyr også at barn først og fremst skal behandles som barn, ikke som asylsøkere.

Barna som kommer alene til Norge er enten for en periode eller permanent uten familie eller andre omsorgspersoner. Derfor har de krav på spesiell beskyttelse og omsorg. Barnekonvensjonen stiller ikke bare krav til beskyttelse og omsorgstiltak, men også til å søke etter eventuelle gjenlevende familiemedlemmer og til å sørge for gode rutiner når barnas beste skal vurderes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å møte enslige mindreårige asylsøkere på en god måte er ingen lett jobb for myndighetene. Men vår erfaring er at det som gir best resultater både for barnet og samfunnet er en helhetlig tilnærming til hvordan tjenestene og omsorgen kan utformes til det beste for hvert enkelt barn. I Norge er det ikke utlendingsmyndighetene som best kan gjøre dette. Derfor mener vi det er viktig at ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere umiddelbart overføres til barnevernet, at barna så raskt som mulig får psykososial og medisinsk oppfølging og at man for å redusere traumatisering begrenser antall intervjuer med dem til et minimum.

I rapporten trekkes Norge på flere områder frem som et eksempel på god praksis, mens det på andre områder er rom for forbedringer. Et eksempel på god praksis er Utlendingsdirektoratets egne enhet med barnefaglig kompetanse. De foretar asylintervjuer, og barna får oppnevnt en verge kort tid etter at de ankommer Norge. I mottakene for enslige mindreårige foretas kartlegging av barnets utvikling slik at barnets beste skal ivaretas.

På andre områder er det derimot behov for forbedringer:

• En overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet vil bidra til at barna får nødvendig hjelp og omsorg, og sikre dem trygge oppvekstvilkår på lik linje med andre barn i Norge.

• Vi vet også at barn på flukt risikerer å bli utsatt for kriminalitet som menneskesmugling og menneskehandel. Derfor er det svært bekymringsfullt når barn forsvinner fra mottak drevet av norske myndigheter.

• Barnas første møte med norske myndigheter vil ofte være Politiets utlendingsenhets registreringskontor på Tøyen. Dette første møtet må i langt større grad skje på barnas premisser.

Så snart
norske myndigheter får kjennskap til at det har kommet et enslig barn til Norge, skal man starte vurdering av hva som vil være til barnets beste. Vurderingene skal følge alle beslutninger knyttet til barnet, som for eksempel å finne bosted og skoleplass, kartlegge behov for psykologhjelp eller legehjelp samt hvilke omsorgsbehov barnet har.

UNICEF jobber for å sikre barns rettigheter. Vi ønsker å bidra til at norske myndigheter gir optimal behandling av enslige barn som kommer til Norge. Barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner er desto mer avhengige av at staten aktivt tar ansvar for å oppfylle deres rettigheter. Derfor er dette arbeidet så viktig.

Vårt håp med rapporten «Safe and sound» er at den inspirerer til videre arbeid for å sikre asylsøkerbarnas menneskerettigheter og deres beste. Vi samarbeider gjerne med norske myndigheter om hvordan dette best kan gjøres for fremtiden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook