Barn er ikke foreldres bagasje

ASYLBARN: Det er flott når statsråd Bjarne Håkon Hanssen nå tydelig sier at det skal taes sterkere hensyn til «barnets beste» i utlendingsforvaltningen. Det er flott når hans eget Utlendingsdirektorat bruker hele sin årlige vårkonferanse til å belyse barnets beste i utlendingssaker. Dette varsler om økt erkjennelse i den nye regjeringen om at barns rettigheter ikke lenger skal fortrenges til fordel for overordnete innvandringsregulerende hensyn. Redd Barna er svært glad for disse signalene. Barn har selvstendige rettigheter til beskyttelse, trygghet og omsorg. Det er nedfelt i Barnekonvensjonen, og er en del av norsk lov. Vi har derfor en spesiell forpliktelse til å sikre at «barnets beste»-vurderinger skjer i alle deler av utlendingsforvaltningen. Hva det innebærer i praksis, blir nå drøftet og utredet. Det er bra. Det første skrittet er tatt, ved at den norske regjeringen ikke lenger ser på barn som foreldrenes bagasje.Det sitter i dag omkring 2250 barn på norske asylmottak. 428 av disse barna har sittet tre år eller mer i mottakene, og venter fortsatt på en endelig avklaring av sin og familienes situasjon. Det er ikke barnas skyld at de er kommet til Norge, det er ikke barna som har ansvar for den vanskelige situasjonen som familiene er havnet i. Det er flere grunner til at barn blir værende lenge i mottak. Enten har de foreldre som er «ikke returnerbare», eller de har foreldre som har fått avslag, men som likevel har valgt ikke å reise ut av landet. I tillegg er det barn i familier som har fått oppholdstillatelse, men som fortsatt venter på at en kommune i Norge skal ønske dem velkommen.

ALLE ER ENIGE i at asylmottak ikke er egnet som oppvekstmiljø for barn. Det er derfor viktig at barn ikke blir boende år etter år på asylmottak. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har sagt at barn som har bodd lenge på mottak, skal få sine og familienes saker behandlet på nytt, og der barnets tilknytning til riket skal tillegges større vekt. Dette er bra, og det haster for barna. Men statsråden har i et brev til Stortinget også sagt at en fornyet behandling forutsetter at foreldrene har samarbeidet med norske myndigheter. Hva det betyr er uklart. Det er også uklart hva han vil gjøre med barn, som eventuelt har foreldre som ikke alltid har samarbeidet godt nok? Kan barnets beste settes til side dersom foreldrene har gjort dårlige valg? Hva med disse barnas individuelle rett til å bli hørt og få vurdert hva som er til «barnets beste»?

FLYKTNINGEBARN utsettes for store belastninger. De fleste som kommer til Norge for å søke asyl kommer fra land i krig og konflikt, som Afghanistan, Irak og Somalia. Mange barn har opplevd store vanskeligheter knyttet til oppbrudd, krig og flukt. Å bo mange år i asylmottak i Norge er også svært vanskelig. Barn forteller om usikkerhet, fordi de ikke vet om det er her de skal bo. Mange opplever at det er vanskelig å konsentrere seg på skolen, fordi de ikke vet hva morgendagen bringer. Andre forteller om søvnløshet, fordi de er bekymret for sine foreldre og søsken. Mange tør ikke knytte seg til venner, fordi de ikke vet om de må reise. Disse barna blir frarøvet mulighetene til å ha en god barndom. Deres barndom blir «satt på vent». At regjeringen nå signaliserer tiltak som skal sikre en raskere saksbehandling og i tillegg vil avkreve tydeligere «barnets beste»-vurdering i alle saker, er veldig bra. Men for barn betyr de store ordene lite. Det er når ordene omformes til praktisk politikk og virkelighet at de betyr noe. Redd Barna forutsetter derfor at statsråden snarlig gir forvaltningen konkrete føringer på hva som nå skal skje med barna og deres familier som har sittet lenge i mottak. Redd Barna ber også om at arbeidet med ny utlendingslov sikrer at «barnets beste»-vurderinger og barns rettigheter sikres en tydelig og klar plass i den nye loven. For familiene som sitter og venter i mottakene, og de familiene og barna som etter de nye signalene kommer til å få opphold i Norge, så vil Redd Barna appellere til kommune-Norge at de snarest bidrar til rask bosetting. Alle barn har rett til å ha en kommune å bo i!