Debatt: IS-barna

Barn er ikke nazister eller terrorister

Er norske myndigheter forpliktet til å bringe hjem de norske IS-barna?

FLYKTER: Kvinner og barn venter på å bli undersøkt av den kurdisk-ledete hæren i Syria etter at de har forlatt IS-soldatenes siste enklave, Baghouz øst i Syria. Er norske myndigheter forpliktet til å bringe hjem de norske IS-barna? spør stortingsrepresentant Abid Raja i dette innlegget. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB Scanpix
FLYKTER: Kvinner og barn venter på å bli undersøkt av den kurdisk-ledete hæren i Syria etter at de har forlatt IS-soldatenes siste enklave, Baghouz øst i Syria. Er norske myndigheter forpliktet til å bringe hjem de norske IS-barna? spør stortingsrepresentant Abid Raja i dette innlegget. Foto: Delil Souleiman / AFP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Nå som kalifatet i Syria har smuldret bort – i alle fall for denne omgang – kommer diskusjonene for fullt om hva Norge bør gjøre med nordmenn som reiste til Syria for å støtte IS - og nå ønsker å vende tilbake. Det korte svaret på det er at alle norske statsborgere har rett til å vende tilbake til Norge, men de som har deltatt i krigsforbrytelser eller andre forbrytelser må selvsagt straffeforfølges for det de har gjort.

VISEPRESIDENT: Abid Raja (V). Foto: NTB Scanpix
VISEPRESIDENT: Abid Raja (V). Foto: NTB Scanpix Vis mer

Et langt vanskeligere spørsmål, både moralsk og juridisk, er hvordan Norge skal forholde seg til barna til mennesker som har reist fra Norge for å kjempe for terroristene i IS. Her har ulike europeiske land valgt svært forskjellige tilnærminger. Frankrike har for eksempel gjort en aktiv innsats for å hente disse barna hjem, og plassert dem i fosterhjem hos slektninger og andre som kan ivareta dem på en bedre måte enn foreldrene har gjort. I den motsatte enden av skalaen finner vi Danmark, som nylig besluttet å frata disse barna sitt danske statsborgerskap, og med det overlate dem til en uviss skjebne i et krigsherjet land.

Jeg mener Norge har en moralsk plikt til å hjelpe disse barna, ikke straffe dem for foreldrenes forbrytelser. Vi må legge oss nærmere det franske sporet enn det danske. For det er snakk om norske barn. De er våre barn. Foreldrene deres har gjort noe forkastelig, noe de fortjener lange fengselsstraffer for. Men barna deres har ikke gjort noe galt.

Diskusjonen om å bringe hjem norske barn, omfatter en sammensatt gruppe individer. Det skaper også visse utfordringer for debatten om man skal hente hjem norske barn fra Syria eller ikke. Enten kan man beslutte å bringe hjem alle norske barn, hvor det eneste kriteriet er at barnet er norsk, eller man kan gå inn i en individuell vurdering av hvert enkelt barn. En lang rekke faktorer vil da spille inn: hva visste barna om overgrep som ble begått, deltok de selv i overgrepene, tilrettela de for at andre skulle kunne gjøre overgrep, var de aktive i propaganda og rekruttering av nye fremmedkrigere og barnesoldater, var de så indoktrinert at de ikke var tilregnelige, ble de eller deres nære truet, og så videre.

Det finnes like mange svar på disse spørsmålene, som det finnes barn som er blitt tatt med til krigsområder av sine foreldre. Ett argument for å bringe hjem barna nå, er at det er bedre å gi dem helsehjelp og oppfølging i Norge mens de er unge og har større håp om helbredelse, enn å vente til de vender hjem om noen år, ytterligere traumatisert.

For viktigere enn jussen i denne saken, er etikken: hva vi mener er riktig å gjøre og ikke gjøre for enkeltmennesker som har havnet i et uføre. Juss og etikk møtes i Barnekonvensjonens viktigste bestemmelse: Ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Denne rettesnoren må legges til grunn når barn av norske fremmedkrigere skal få sin skjebne avgjort.

I debatten om disse barna tror jeg vi i Norge har godt av å legge oss vår egen historie, og tiden etter andre verdenskrig, på minne. Den gangen ble de såkalte tyskerbarna også sett på som noe farlig. Fordi det var tyske soldater som var fedrene deres, fryktet man at de skulle være nazister fra naturens side. Men barn er ikke nazister eller terrorister. Barn er barn. De kan ødelegges av en dårlig oppvekst og av dårlige foreldre. De kan bli radikalisert, bli kriminelle, bli terrorister. men de er ikke på en bestemt måte fra naturens side. De er barn. Og hvis de opplever kjærlighet, omsorg, å bli tatt vare på, får gå på skole, så vil de ikke bli kriminelle eller terrorister når de vokser opp.

Hvis vi husker vår egen historie, og lar hensynet til barns beste være avgjørende, vil vi komme til at vi har plikt til å hjelpe barn som er blitt tatt med til krigsområder av sine foreldre til å komme tilbake til et fullverdig liv i det norske samfunnet. Det blir ikke enkelt. Foreldrene til disse barna har sviktet dem, og de kommer derfor til å trenge mye oppfølging fra storsamfunnet. Men det er likevel vår plikt å strekke oss så langt vi kan for å ivareta deres behov.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.