LEK: Får barn nok tid til lek for lekens skyld? Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LEK: Får barn nok tid til lek for lekens skyld? Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Barn har ikke tid til å leke

Barnehagemeldingen er lite troverdig på lek.

Meninger

Mange barnehagebarn synger for tiden på en sang fra den populære barneTV-serien Karsten og Petra: «I Duestien barnehage har vi det så bra. Det er noe alle barn i verden burde ha. Vi kan leke dagen lang...». Fra barnas perspektiv handler barnehagen med andre ord om én ting: så lenge de får leke dagen lang, har de det bra!

En viktig instans som bryr seg om barnas perspektiv er FNs Barnekomite (UN, 2013). Artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) slår fast at alle barn har rett til å leke. For tre år siden publiserte FN en retningsgivende tolkning, en såkalt generell kommentar, av denne rettigheten. Der hevdes med styrke at barns rett til lek er truet, særlig på grunn av økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess — også i barnehagen.

Barnekomiteen peker eksplisitt på problemet med at mange barn i dag rett og slett ikke har tid til å leke, og at det er de voksnes ansvar å sørge for å gi dem tid.  

En av verdens fremste eksperter på barns læring og utvikling — psykologiprofessor Alison Gopnik — har tidligere advart mot den samme tendensen FN peker på. I det hun kaller pedagogikkens tidsalder fortrenges den frie, spontane leken til fordel for voksenstyrte, målrettede læringsaktiviteter. Nordiske forskere finner også grunn til å være skeptisk til denne utviklingen, for eksempel professor i utviklingspsykologi ved Aarhus universitet Dion Sommer, som hevder at voksenstyring og målrettede aktiviteter kan ha motsatt effekt og føre til mindre læring.  

Jusprofessor Trevor Buck skriver i en bok om internasjonal barnerett fra 2014 forhåpningsfullt om at FNs retningsgivende tolkning av art. 31 «kanskje i fremtiden vil stimulere til en mer engasjert implementering av barns rett til lek og fritid». En av grunnene til optimisme er at han anser det som særlig viktig at FN gjennom sine begrepsanalyser rammer inn og tegner opp grensene for hva Barnekonvensjonen er ment å beskytte. Når det gjelder lek er den rammet inn som en del av deltakelsen i hverdagslivet.

Den leken Barnekonvensjonen gir rett til er den som for barn representerer forlystelse, moro og fornøyelse for sin egen skyld. Det er innenfor disse grensene, som trekkes rundt lekens egenverdi, vi skal forstå lek. Ikke som en del av voksenstyrte læringsaktiviteter. 

Regjeringen ser ut til å gå i motsatt retning med Meld. St. 19 Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Den peker i retning av mer voksenstyrte og målrettede læringsaktiviteter i barnehagen. Barna i Duestien barnehave skal ikke lenger få leke og være glade dagen lang.

Det er vanskelig å se at Barnehagemeldingen forholder seg til FNs retningsgivende tolkning av Barnekonvensjonen. Den er i hvert fall ikke nevnt en eneste gang i hele dokumentet. Dersom de hadde gjort det ville det vært vrient å komme unna en refleksjon over hvordan man kan ivareta FNs oppfordring om å sikre barn tid og rom til spontan, fri lek. I stedet for å ta innover seg FNs advarsel, låner man øre til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og deres gjennomgang av norsk barnehagepolitikk.  

Det står selvsagt mye i meldingen man kan stille seg bak. For eksempel står det at barnehagens samfunnsmandat «er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste». Barnehagen som en omsorgs- og læringsarena går igjen gjennom hele meldingen. Det er det vanskelig å være uenig i. På samme tid finner vi ikke noe sted eksplisitt uttrykt at barnehagen skal være en arena for lek. Bare selvfølgeligheter om at lek har stor plass i barnehagene i Norge.  

Lek nevnes flere steder i meldingen. Da mener vi nevnes - og i den grad det sies noe mer om lek er det med tanke på hvilken funksjon den har og hva den kan bidra med. For eksempel står det: «Å få god erfaring med å delta i lek er viktig...», men dette er viktig av en særlig grunn: «...for allsidig utvikling, utforskning og læring». Leken synes med andre ord ikke å være viktig for sin egen del. Selv om det naturligvis også er tatt høyde for et slikt perspektiv: «For barn er leken et mål i seg selv, de leker fordi det er gøy». En norsk stortingsmelding ha dette med, det vet alle. Perspektivet er likevel alltid: vi leker for å lære.    

De steder lek fremheves som noe viktig for barn er få, og dersom vi ser meldingen under ett, blir det tydelig at det ikke er den frie leken — den som barna leker bare fordi den er morsom eller spennende — man sikter til i meldingens tittel. Det er liten tvil om at det er barns målrettede læring som er i fokus. Jusprofessor Bucks (2014) optimistiske forhåpning om at FNs retningsgivende tolkning av Barnekonvensjonen ville stimulere til en engasjert implementering av barns rett til lek ikke ser ut til å slå til.  

Vi synes det er underlig at Barnehagemeldingen ikke forholder seg til FNs retningsgivende tolkning av art. 31. i Barnekonvensjonen. Konvensjonen er forpliktende for de land som har ratifisert den. Det betyr at offentlige myndigheter skal bidra til at alle barn får nyte godt av rettighetene.

Når FN har sett behovet for en presisering av retten til barns lek er det fordi de har tungtveiende forskningsmessig og sosialpolitisk grunnlag. Slike kommentarer skrives nemlig bare i særlig viktige spørsmål. FN peker på urovekkende tendenser som over tid kan føre til at retten til lek ikke respekteres. De tendensene FN finner bekymringsfulle begynner etter vår mening å gjøre seg gjeldene også for våre barnehager.  

På generell basis uttrykkes bekymring for at det i liten grad sørges for lovgivning og nasjonal planlegging for å ivareta barns lek. Kommentaren understreker at den betydningen lek har for barns velvære er underkommunisert og dårlig forstått, at den frie, spontane leken ikke verdsettes tilstrekkelig. Barnehagemeldingen er ikke noe unntak i så måte og tar dermed ikke hensyn til barnas perspektiv. Det er grunn til å spørre de som har skrevet meldingen i det hele tatt er klar over FNs advarsel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook