DEBATT

Barn har også religionsfrihet

Å fastslå at en aldersgrense på rituell omskjæring klart vil stride mot religionsfriheten, slik Nyhus gjør, er intellektuell uredelighet

UREDELIG: «Å fastslå at en aldersgrense på rituell omskjæring klart vil stride mot religionsfriheten, slik Nyhus gjør, er intellektuell uredelighet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Foto: Berit Roald / SCANPIX
UREDELIG: «Å fastslå at en aldersgrense på rituell omskjæring klart vil stride mot religionsfriheten, slik Nyhus gjør, er intellektuell uredelighet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Foto: Berit Roald / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Natt og Dag-redaktør Håvard Nyhus leverer i Dagbladet et forsvar for rituell omskjæring av guttebarn. Teksten er til dels preget av argumenter som henspiller på skikkens alder og utbredelse, og som lener seg på feilslutningen om at en skikk som er gammel eller utbredt automatisk oppnår en slags legitimitet. Hvorvidt alle gamle og utbredte skikker bør beholdes kan man sikkert diskutere fram og tilbake ganske lenge, men han skriver også noe mer konkret, som det er all grunn til å reagere på.

Nyhus går nemlig langt i retning av å antyde at retten til å omskjære sine guttebarn er vernet av menneskerettighetene og nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Han omtaler forslaget om en aldersgrense som en radikal inngripen i retten til fri religionsutøvelse, og anklager Barneombudet for å ville «sette Grunnloven og internasjonale konvensjoner til side».

At menneskerettighetene får en større rolle i debatten bør man ønske velkommen, men svaret er langt fra så entydig som Nyhus mener. Etter EMK har enhver rett til vern for sin religionsfrihet, men det er ikke dermed sagt at det vernet favner så bredt at det omfatter retten til å gjøre fysiske inngrep på sine barn. Det er for eksempel lite kontroversielt i dag at vi ikke tillatter bruk av fysisk avstraffelse i oppdragelsen, selv om det har vært enkelte religiøse grupper som mener det strider mot deres frihet som foreldre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer