Barn i fokus

Barn og barns vilkår ble på ulikt vis tema i NRK-kvelden i går, først hos Knut Olsen i «Redaksjon 21» hvor homofiles nye adgang til å være fosterforeldre ble diskutert, og seinere i «Brennpunkt» hvor søkelyset var på NS-barnas evige kamp mot foreldrenes synder.

På glattisen

Debatten i «Redaksjon 21» var mellom nåværende politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet, tidligere homoforkjemper, Kjell Erik Øie og Frp's Vidar Kleppe.

Det ble for så vidt aldri en debatt, fordi Kleppe hele tida unnlot å svare på det han ble spurt om.

Hvis Frp's folk fortsetter å avsløre hvor dårlig skolerte de er på temaer utenom fanesakene (helse, eldre og innvandring), er det vel bare et tidsspørsmål før partiet raser nedover på meningsmålingene igjen.

Skyldfølelsen NS-barn har måttet leve med hele sitt liv, har vært et tema til belysning i offentligheten ved ulike anledninger gjennom etterkrigstida. Temaet er også behandlet skjønnlitterært, blant annet av forfatterne Eystein Eggen og Bergljot Hobæk Haff. Sistnevntes roman, «Skammen», er også dramatisert og oppført ved Nationaltheatret.

Kriser

«Brennpunkt» på NRK1 tok temaet opp til ny behandling i går, blant annet ved å vise til at mange NS-barn får forsterket midtlivskrise med store depresjoner og sterk angst. Det å ha hatt følelsen av å være fritt vilt i barndommen og å ha levd i familier hvor foreldrenes nazifortid ble fortiet og fortrengt, har gitt mange av Norges 150000 NS-barn psykiske ettervirkninger hele livet.

Dokumentaren «Født skyldig» fulgte NS-barna Eystein Eggen og Ole Wilhelm Klüver gjennom Norge og norsk etterkrigstid på vei til Bjørnsonfestivalen i Molde, hvor NS-barna var temaet på en konferanse.

Det ble en reise i et landskap med mange vonde følelser og mange uskyldige ofre.

At nordmenn som under krigen ble ofre for nazistenes herjinger hadde en harme de ville ta ut etter krigen, er lett å forstå. At de tok den ut også på NS-medløpernes uskyldige barn, er vanskelig å skjønne.

Det var Ole Jan Larsen som hadde laget denne dokumentaren. Hans grep var fornuftig. Snarere enn å gi NS-barna en patetisk offerrolle, rettet han et saklig søkelys mot allmenne tematikker som skam, skyldfølelse og barns urettferdige soning av foreldrenes feilgrep. Slik ble det en dokumentar til å lære av.