Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Barn i rettsvesenet

Barn mangler rettssikkerhet

Det er vanskelig å høre barn. De temaer barnet skal snakke om er dessuten også antakelig svært vanskelige.

AVHØR: Hvordan skal man la barn komme til orde i en rettssal? Foto: Shutterstock
AVHØR: Hvordan skal man la barn komme til orde i en rettssal? Foto: Shutterstock Vis mer
Meninger

I rettsvesenet er kontradiksjon, åpenhet og mulighet for kontroll viktige prinsipper. Parter, tiltalte, fornærmede og vitner må som hovedregel møte opp i retten og avgi en muntlig forklaring. Rettssaker går som hovedregel for åpne dører der publikum kan komme og gå som de selv ønsker.

Anne Hazeland Tingstad
Anne Hazeland Tingstad Vis mer

Grunnen er enkel: Vi vet alle at det er annerledes å se og å oppleve et menneske forklare seg, enn å lese en oppsummering av noe som er blitt fortalt tilbake i tid. Når man hører et menneske avgi en muntlig og direkte forklaring, fanger man i tillegg til det som faktisk blir sagt opp nyanser i språket, hvordan blikket beveger seg, kroppsspråk, nøling, sikkerhet, nyanser av sorg og uro. Dette er viktige tilleggsopplysninger ved tolkning av en forklaring.

I straffesaker som omfatter barn, gjøres et såkalt tilrettelagt avhør av barnet, der avhøret spilles inn på lyd og bilde. Lyd og bilde kan så i ettertid framvises under en rettssak, nettopp fordi man anser det som viktig at barnets totaluttrykk formidles, og ikke bare en skriftlig oppsummering av hva barnet har sagt. Vi som jobber i rettssalen, ser at disse nyansene kan ha avgjørende betydning ved tolkning av barnets uttalelse.

I foreldretvister om fast bosted og samvær etter barneloven er det svært vanlig at man benytter en sakkyndig psykolog oppnevnt av retten til å høre barn. Barn over 7 år har som regel rett til å få anledning uttale seg om de spørsmål som reises, og også yngre barn kan gis anledning til å få si sin mening.

Når barn skal høres i foreldretvister, skjer dette i de fleste tilfeller ved at den sakkyndige har en samtale med barnet i barnets hjem og ofte på barnets rom - bak en lukket dør. Det samme i skjer i barnevernssakene, der barn normalt høres av enten en sakkyndig eller av en talsperson som skal fungere som barnets talerør. Det er ingen hjemmel i norsk rett som gir anledning til å kreve at samtalen blir tatt opp på lyd eller bilde.

Barnets rettssikkerhet er dermed overlatt til at man har ubetinget tillit til den sakkyndige og at vedkommende sakkyndig får med seg alle nyanser og også formilder disse når samtalen seinere skal refereres i en rettssal og/eller tolkes inn i en rapport.

Det som skjer når den sakkyndige seinere skal formidle til retten/fylkesnemnda hva barnet har uttalt, er at den sakkyndige utarbeider en rapport/uttalelse på mer eller mindre grundige notater fra samtalen(e) med barnet. Vi får ikke vite om disse notatene tas under selve samtalen eller om de tas i ettertid og i noen grad baserer seg på hukommelse, eventuelt hvor lang tid det tar før notater skrives ned. Eventuelle nyanser fra barnets uttalelse må vi stole på at den sakkyndige fanger opp, forstår, fortolker korrekt og ikke minst – formidler.

Det er vanskelig å høre barn. De temaer barnet skal snakke om er dessuten også antakelig svært vanskelige. Derfor må det åpnes for at man som aktør i barnelov- og barnevernssakene gis hjemmel til å kreve at samtaler mellom sakkyndige og barn tas opp på lyd og bilde, slik at samtalen kan vises i retten. Dette for å fange opp nyanser i barnets uttalelser, men også for å få kunnskap om hvordan spørsmål blir stilt, formen på spørsmål og dynamikken i samtalen.

FORELDRENES SKILSMISSE: Kveldens tema i «Skal vi danse» er «et øyeblikk som har betydd mye». Emilie «Voe» Nereng valgte å danse om foreldrenes skilsmisse. Video: TV 2 / Vilde Holta Røssland / Rød Løper Vis mer